Ved første øyekast gjenkjenner ikke seeren noe. Det utgjør imidlertid et lite kupp for arrangørene, serviceteamene og konkurrentene. Dette gjelder spesielt glidevoks, som påføres hele skliene i skiskyting, og i langrenn, avhengig av stilen (klassisk eller skøyter), enten på deler av skliene eller som helhet.
«Hele verden av konkurranseski er fluorfri. Samtidig er det fortsatt for tidlig for klare meninger. Alle starter fra bunnen av og ikke alle vokser er prøvd ut ennå, nye utvikles også. Nå etter de første verdenscupene, når alle allerede er kjent med det, vil vi vente og se hvordan servicefolkene vil takle det og hvordan det vil fungere, understreker Vít Fousek, en av de største ekspertene på langrennski og voks i Tsjekkia.
Det endrer arbeidssystemet til hundrevis av mennesker under løpene. Arrangørene måtte utvikle et system for å kontrollere overholdelse av forbudet, inkludert spesielle enheter. Militært personell og syklister måtte da finne et nytt arbeidssystem, og syklistene blir noen ganger overrasket over at de kjører annerledes.
Selvsagt har slalåmløpere også gått på ski uten fluor, men for dem forventes effektene å være minimale. Ski skal i det minste være «deaktivert».
Hvorfor endringen?
Hvorfor alt det? For å beskytte miljøet. Ikke bare havner farlig fluor fra voksene i snøen, men også soldatene til racingteamene, men også titusenvis av løpere i alle evner og aldre kom i kontakt med fluorvoks når de ble påført skliene. Inkludert vanlige langrennsløpere.
Hovedeksponeringen for fluor måtte håndteres av soldater innelåst i tjenestehyttene sine. Konkurrenter brukte virkelig store mengder fluorvoks, mye mer enn publikum. Mye ble brukt under testing.
Hvordan hjalp fluor?
«Det var lett. «Jo mer fluor du hadde på sklien, jo raskere gikk det,» forklarer skivoksekspert Jan Weissheutel, grossist for flere utenlandske sportsmerker, inkludert Swix- og Toko-voks. «Fluor fungerte best under varmere og våtere forhold. Tvert imot: jo lavere temperaturer, jo mindre er forskjellen.»
I «Fluor-epoken» ble voks delt inn i rene hydrokarboner (ingen fluor), lave fluorkarboner (mindre fluor), høye fluorkarboner (mer fluor) og 100 % fluorkarboner (maksimalt fluor). Hvert racingteam og deres servicepersonale jobbet med dette vokssystemet, alle visste hvordan. Voksene ble enten strøket på eller sprayet på. Riktig smøring starter med å velge riktig ski, teste rett struktur og den beste vokskombinasjonen som fungerer best under de gitte forholdene.
Soldater og løpere hadde prøvd det i mange år, og justert bare detaljene og nyansene. Individuelle topplag hadde ingen store fordeler eller ulemper mot hverandre.
Alt er annerledes
Med forbudet mot fluorvoks endret alt seg plutselig fra den ene dagen til den andre. Det ble brukt nye vokser som ikke er testet like godt under ulike forhold. Og systemet med å jobbe med ikke-fluorvoks er annerledes enn før. Dette gjelder glidevoks, systemet med å jobbe med glidevoks for løpende klassikere endres ikke.
Hvordan har jobben endret seg? «Med fluorfri voks spiller typen påføring en mye større rolle, enten stryking utføres, men også ved hvilken temperatur,» sier Weissheutel. Tidligere ble det vanligvis strøket på 160 grader. Men i dag jobber vi med om vi skal stryke på 160, 180 eller 200. Soldatene vet hvordan de skal håndtere skiene selv i så høye temperaturer og at de ikke ødelegger skliene. Ski og voks oppfører seg imidlertid annerledes for dem. Det har imidlertid sine fallgruver. Ved høye temperaturer fungerer en ski med voks i 10 km, men så plutselig kan den nesten «stoppe» (en løpende betegnelse for at skien bremser betydelig ned i bakken),» forklarer eksperten.
Panikken brøt ut
Det avhenger også av om voksen påføres med spray eller med en «roterende maskin» – dette er en ullbørste som voksen påføres og deretter påføres kun et veldig tynt lag på skien. «Det betyr at den samme voksen kan påføres på tre måter. Nordmennene har testet det i to år og er derfor de mest avanserte innen den nye teknologien med fluorfrie alternativer.»
Derfor brøt det ut panikk i deler av racingverdenen før løpssesongen startet i skiskyting og langrenn. Så langt er den fryktede absolutte dominansen til nordiske og spesielt norske lag i de første løpene ikke bekreftet, noe som er bra for sporten. – De andre lagene tar igjen litt. «Produsentene har ingen faste mønstre for hva som fungerer best,» understreker Weissheutel.
Noen eksperter påpeker imidlertid at vi ennå ikke har kommet til den situasjonen hvor endringen er mest åpenbar. De første verdenscuprennene går i Nord-Europa i Finland og Sverige, hvor det er sterk frost. Ting kan være annerledes når lagene kommer til løp i Tyskland, Østerrike, Tsjekkia… hvor temperaturene kan ligge rundt frysepunktet.
Forhåpentligvis blir det ikke så ille
Selv de mest pessimistiske scenariene bør imidlertid ikke gjelde hele sesongen. «For øyeblikket kan nordlendingene ha en teknologisk fordel, men dette vil balansere ut i løpet av sesongen,» sier den tsjekkiske eksperten.
Vít Fousek er enig. «Hvis noen har noe annet, vil hemmeligholdet ikke vare lenge, på det meste til slutten av sesongen.» «Det kan ikke holdes hemmelig, voksselskapene ville vært mot hverandre,» hevder han.
Noen ganger er de nye produktene på nivå med de gamle høyfluorerte vokser og under visse forhold enda bedre enn 100 % fluorkarboner. Produsenter og racingteam jobber kontinuerlig med det.
En storm i et glass vann?
Noen eksperter på området uttrykker betydelig skepsis til hele kuppet. Hvorfor unngår vi i det hele tatt fluor Hvor mye brukes i vintersport?
Svaret er problematisk. Voks er ansvarlig for mindre enn én prosent av verdens fluorforurensning. Hovedbelastningen på miljøet kommer fra produksjon av membraner i uteklær, billakk, oljemaling… alt som skal være vannavstøtende.
Så igjen: hvorfor tok vokser det bort først? Eksperter påpeker at det også ligger en del politikk i dette, den negative PR-en som flyter rundt. Og selvfølgelig det faktum at voks er et hoveddomene i de nordiske landene, som er enda strengere når det gjelder miljøvern enn resten av kontinentet.
«Jeg synes det er en unødvendig krampe. Det er et så minimalt angrep. Fullstendig middelmådighet blir håndtert og de viktige tingene blir ikke håndtert… Soldater som har jobbet med dette i 40 år burde ha alvorlige problemer nå, sier Vít Fousek og stiller spørsmål ved hele initiativet.
Flott ting. Men som en skrekkfilm
Fluorokarbonvoks ble først introdusert til skiverdenen for over tre tiår siden. Siden den gang har det lenge vært ansett som et mirakelprodukt som gjør konkurrenter i alpint og spesielt klassiske skidisipliner så vel som skiskyttere raskere enn noen gang. Hans innflytelse var mest tydelig i langrenn og skiskyting.
Hvorfor? Når den brukes riktig, skaper fluorkarbonvoks i hovedsak en fukt- og smussavvisende barriere mellom bladet og snøen, noe som reduserer friksjonen og øker hastigheten. Effekten av fluorvoks ses best på snø med høyt fuktighetsinnhold.
Men … langkjedede fluorkarbonvokser kalt C8 brytes ikke ned naturlig. Menneskekroppen kan ikke eliminere dem i det hele tatt, de er uforgjengelige. Forskere frykter at disse fluorforbindelsene for eksempel påvirker nervesystemet, forårsaker hjerte- og karsykdommer, leverskader og hormonforstyrrelser og er kreftfremkallende.
Hva om noen jukser?
Før løpene sjekker spesialmaskiner deltakernes lysbilder på tre tilfeldig utvalgte steder. Dersom vilkårene er oppfylt får skiene og deltakeren grønt lys. Hvis grensen overskrides, får deltakeren gult kort, hvis overtredelsen gjentas, får deltakeren rødt kort og blir diskvalifisert. Det samme gjelder dersom de målte verdiene overstiger den fastsatte grenseverdien vesentlig.
Av den grunn har de store racinglagene også kjøpt inn måleapparater for selv å sjekke om skien består testen eller ikke.
Til tross for dette, eller kanskje på grunn av dette, er det viss tvil om det ikke vil bli rettet opp. «Jeg er bekymret for at det vil bli svindel. Jeg tror at dette er teknisk doping og at det ikke blir lett å kontrollere, sier Fousek.
Vil løpene gå langsommere?
Fans av smale planker i løypa lurer nå på hvordan alt dette til syvende og sist påvirker hastigheten i løypa. Blir Vasas løp tregere i dag? Eksperter nekter å gi et klart svar. Det er mange andre faktorer som spiller inn – temperatur og struktur på snøen, fuktighet, vind, stabile eller skiftende forhold på strekningen… Derfor er det ingen som vet.