Spania, Irland og Norge har offisielt anerkjent Palestina som en uavhengig stat, kunngjorde regjeringene i de tre landene. Dette kommer til tross for en sint respons fra Israel, som befinner seg stadig mer isolert etter mer enn syv måneder med konflikt i Gaza, bemerker Reuters. Madrid, Dublin og Oslo har imidlertid gjort det klart at de søker å fremskynde innsatsen for å oppnå våpenhvile i krigen mellom Israel og Hamas i Gaza. I denne sammenhengen avviste det danske parlamentet i dag et lovforslag som tar sikte på å anerkjenne en palestinsk stat.
Den spanske regjeringen anerkjente offisielt Palestina som en uavhengig stat etter at en beslutning ble tatt i forrige uke i samarbeid med Norge og Irland, meldte DPA og Agence France-Presse.
Før det spanske ministerrådet ga sin offisielle godkjenning, beskrev statsminister Pedro Sánchez avgjørelsen som «en historisk beslutning som har ett mål: å hjelpe israelere og palestinere med å oppnå fred».
Det er ikke opp til Spania å «bestemme grensene til andre land», sa Sánchez i sammenheng med debatten om Palestinas grenser. Staten Palestina «må fremfor alt være mulig. Vestbredden og Gazastripen må være forbundet med en korridor, med Øst-Jerusalem som hovedstad og forent av den legitime regjeringen til den palestinske myndigheten», erklærte også statsministeren .
Israel er «en vennlig nasjon som vi respekterer, som vi verdsetter og som vi ønsker å ha best mulig forhold til», understreket den spanske statsministeren og la til at regjeringens beslutning er ikke rettet mot Tel Aviv.
Spanias statsminister Pedro Sánchez
Foto: BTA/AP, Darko Bandic
Han erklærte det hans regjering er imot Hamas-gruppen og fordømmer på det sterkeste angrepene som ble utført av dets krigere mot Israel 7. oktober. Imidlertid, ifølge Sanchez, er anerkjennelse «den eneste veien til en tostatsløsning.»
Israels utenriksminister Israel Katz angrep Spania på det sosiale nettverketskrev at Sánchez-regjeringen var «medskyldig i å oppfordre til folkemord mot jødene og krigsforbrytelser».
Den irske regjeringens uttalelse, sitert av Reuters, sa: «Regjeringen anerkjenner Palestina som en suveren og uavhengig stat og har gått med på å etablere fulle diplomatiske forbindelser mellom Dublin og Ramallah. En irsk ambassadør til staten Palestina vil bli utnevnt og en ambassade vil bli opprettet. åpnes med fulle irske rettigheter i Ramallah».
Vedtaket ble godkjent på et statsråd i formiddag. Den irske statsministeren Simon Harris sa at grepet var rettet mot å opprettholde håp om fred.
Irlands statsminister Simon Harris
Foto: BTA/PA via AP, Damien Storan
«Denne beslutningen fra Irland har som mål å opprettholde håpet Dette tiltaket uttrykker troen på at en tostatsløsning er den eneste måten for Israel og Palestina å leve side om side i fred og sikkerhet,» erklærte han i en pressemelding.
«Jeg ber nok en gang Israels statsminister Netanyahu om å lytte til verden og avslutte den humanitære katastrofen vi er vitne til i Gaza,» sa han.
Espen Bart Eide, Norges første diplomat
Foto: BTA/AP, Ebrahim Noroozi
Den norske utenriksministeren Espen Bart Eide kalte Norges anerkjennelse av palestinsk stat for et «viktig øyeblikk» og kritiserte Israel, rapporterte DPA.
«I mer enn 30 år har Norge vært en av de sterkeste forkjemperne for en palestinsk stat. I dag, når Norge offisielt anerkjenner den palestinske staten, er det et historisk øyeblikk i forholdet mellom Norge og Palestina,» sa Eide i en uttalelse som ble offentliggjort i dag. av det norske Utenriksdepartementet.
Den norske regjeringen, som i forrige uke annonserte planer om å anerkjenne en palestinsk stat ved siden av Spania og Irland, håper det vil gi ny drivkraft til samtaler om en tostatsløsning på konflikten, sa ODA.
Eide sa også at denne anerkjennelsen tydelig representerer et uttrykk for støtte til moderate krefter blant israelere og palestinere. Han uttrykte tillit til at den palestinske regjeringen vil legge grunnlaget for styresett på Vestbredden og i Gaza når en våpenhvile ble oppnådd i krigen, som har vart siden 7. oktober.
«Det er beklagelig at den israelske regjeringen ikke viser tegn til konstruktivt engasjement. Det internasjonale samfunnet må øke sin politiske og økonomiske støtte til Palestina og fortsette å jobbe mot en tostatsløsning,» la han til.
Danmarks utenriksminister Lars Løcke Rasmussen
Foto: Getty Images
De tre landene håper også at deres avgjørelse vil oppmuntre andre EU-land til å følge etter.
På denne bakgrunnen Det danske parlamentet avviste i dag et lovforslag om å anerkjenne en palestinsk stat, meldte Reuters. Lovforslaget ble fremmet i februar av fire venstrepartier.
– Vi kan ikke anerkjenne en uavhengig palestinsk stat, og den eneste grunnen er at forutsetningene egentlig ikke er på plass, sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen under den første debatten om forslaget i parlamentet i april. «Vi kan ikke støtte denne resolusjonen, men vi håper at vi en dag kan,» la Rasmussen til, som ikke var til stede under dagens avstemning.
Stefanos Kaselakis, lederen av SYRIZA
Foto: BTA/AP, Yorgos Karahalis
Hos en nabo Hellas på den annen side erklærte det største opposisjonspartiet, det venstreorienterte SYRIZA-partiet, seg for anerkjennelse av en palestinsk stat av Hellas, etter eksempel fra Spania, Norge og Irland, kunngjorde avisen «Avgi», sitert av BTA. Partileder Stefanos Kaselakis ringte i en video som ble lagt ut i går på sosiale medier etter hans besøk søndag og mandag til Jerusalem, Betlehem og Ramallah.
«Vi fordømmer terrorisme, vi fordømmer massakren på sivile, vi krever en umiddelbar våpenhvile og en uavhengig palestinsk stat ved siden av staten Israel i varig fredelig sameksistens. Tiden er inne for at Hellas følger eksemplet til Spania, Norge og Irland og anerkjenner den palestinske staten.» bemerker lederen av SYRIZA.
Under sitt besøk møtte Kaselakis representanter for de palestinske myndighetene på Vestbredden og besøkte en flyktningleir nær Betlehem, etablert i 1948, der det bor mer enn seks tusen mennesker i dag, melder «Proto Tema» .
Støtte til palestinerne under krigen mellom Israel og Hamas og til anerkjennelse av en palestinsk stat inntar en viktig plass i valgkampen og til andre venstreorienterte opposisjonspartier i Hellas – den «nye venstresiden», som brøt ut av SYRIZA, og MeRA25 til tidligere finansminister Yanis Varoufakis.
De siste dagene har også det greske kommunistpartiet og det venstreorienterte partiet Eurosceptic Freedom Course tatt til orde for å anerkjenne en palestinsk stat, melder «Naftemboriki». Tilsvarende er holdningen til sentrum-venstre PASOK-bevegelsen, hvis parlamentariske talsperson Dimitris Manzos har sagt at den «gordiske knuten» bare kan løses på én måte: gjennom opprettelsen av en palestinsk stat, ettersom FN har bestemt dette i flere tiår. .
På sin side, selv før Kaselakis dro til Vestbredden, anklaget den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis og lederen for sentrum-høyre-partiet New Democracy opposisjonslederen for farlig naivitet i utenrikspolitikken.
Sitert av nyhetssiden News 24/7, sa Mitsotakis til parlamentet at han forsto Kaselakis «livsstil og ønske om å bli fotografert med hvem som helst», og at det var hans rett å gjøre det i ditt land, men i utlandet kreves det forsiktighet.
«Skal vi støtte palestinsk uavhengighet og si hva? Skal vi si at Hamas ikke er en ekte terrororganisasjon spurte den greske statsministeren, og gjentok at hans regjerings standpunkt gikk inn for en tostatsløsning på Midtøsten-problemet, men?» som mener at enhver beslutning om statusen til Palestina kan tas innenfor rammen av et konkret og tydelig veikart.
På sin side den israelske ambassadøren i Athen Noam Katz, sitert av «Ephimeridas ton syndakton», uttrykte landets misnøye med Kaselakis besøk. Katz sa at opposisjonslederen ikke ba om et møte med israelske tjenestemenn, fordømte ikke Hamas grusomheter og ikke presset på for løslatelse av israelske gisler i Gaza.
Slovenias statsminister, Robert Golob
Foto: Getty Images
Slovenias statsminister Robert Golob sa i går at regjeringen vil ta en beslutning om å anerkjenne Palestina på torsdag, og sende sin beslutning til parlamentet for endelig godkjenning.
Så langt ni av de 27 medlemslandene i EU har anerkjent staten Palestina. Åtte av dem gjorde det før de ble med i blokken – selv etter at den palestinske lederen Yasser Arafat erklærte Palestina som en uavhengig stat 15. november 1988. De er Malta, Kypros, Tsjekkia og Slovakia (inntil 1993, Tsjekkoslovakia), Ungarn, Romania, Bulgaria og Polen, minnes BTA. De ble fulgt i 2014 av Sverige, som ble det første landet som anerkjente Palestina etter å ha blitt med i EU.
Selv om 140 land anerkjenner Palestina som en uavhengig stat, mer enn to tredjedeler av FN, har ingen av de store vestmaktene gjort det, sa AP. 19. april la USA ned veto mot Palestinas fulle medlemskap i FN i Sikkerhetsrådet. Ifølge dem bør en uavhengig palestinsk stat opprettes gjennom direkte forhandlinger.
Tiltredelsen av de tre europeiske landene til gruppen representerer imidlertid en seier for den palestinske innsatsen i møte med verdens opinion og vil sannsynligvis legge press på Frankrike og Tyskland for å revurdere sin posisjon.
Forholdet mellom EU og Israel har forverret seg etter anerkjennelsen av Palestina av enkelte medlemsland, og i går insisterte Madrid på at Brussel må ta grep mot Tel Aviv etter fortsatte dødelige angrep i byen Rafah.
