Situasjonen er alvorlig: «Tilstanden til unges psykiske helse er kritisk, og det har vist seg at sosiale nettverk spiller en viktig rolle i dette.» skriver Vivek Murthy, USAs sjefshygieniker, i sin spalte for The New York Times. Den begrunner hvorfor den ønsker å advare om de negative effektene av sosiale nettverk på den psykiske helsen til unge mennesker.

Det viser til f.eks Studier Dette viser at tenåringer som bruker mer enn tre timer om dagen på sosiale medier har dobbelt så stor risiko for angst og depresjon.

«I gruppen av unge brukere vil gjennomsnittlig tid brukt på sosiale nettverk være fire timer og 50 minutter innen sommeren 2023,» sier den amerikanske sjefshygienikeren, og understreker behovet for økt oppmerksomhet.

Murthy følger etter ham Advarsel fra i fjor, der han henvendte seg direkte til foreldrene: «Spørsmålet jeg oftest får fra foreldre er om sosiale medier er trygge for barna deres. Svaret er at vi ikke har nok bevis til å vise at de er trygge, og det er en økende mengde forskning som knytter tiden tenåringer bruker på sosiale medier til psykisk skade.»

Nå ønsker Murthy i tillegg til advarselen også å ta konkrete grep og plassere virtuelle klistremerker på sosiale nettverk, lik de som myndighetene krevde av sigarettprodusenter fra midten av 1960-tallet.

Hvordan dette skal se ut framgår ikke av forslaget. Dette kan være en grafisk merknad som sosiale nettverksoperatører må vise brukere når de registrerer seg eller til og med hver gang de starter. Et slikt krav kan være fastsatt ved lov og må godkjennes av den amerikanske kongressen.

Det virtuelle «klistremerket» er også ment å tjene som en advarsel for foreldre. Murthy fortsetter Vis gjeldende dataat mange foreldre vurderer å begrense barnas tilgang til sosiale medier etter å ha fått vite om overhygienistens advarsel.

«Det er klart at et merke alene ikke gjør sosiale medier til et trygt sted for unge mennesker,» innrømmer Murthy. I tillegg kreves det ytterligere regulatoriske og frivillige tiltak. Han sa at myndighetene kunne skjerpe kravene for å beskytte barn og tenåringer sine data eller kreve at plattformer publiserer viktige data om hvordan deres tjenester påvirker unge mennesker og deres helse.

På sin side ville teknologiselskaper som driver populære sosiale nettverk gjøre det de hadde forplikte seg til transparent dataanalyse, etablere vitenskapelige avdelinger for å skape trygge miljøer for barn og prioritere mental helse i sine algoritmer. Gjeldende algoritmer maksimerer vanligvis såkalt «engasjement», det vil si «brukermedvirkning», noe som ofte fører til at følelsesladet eller kontroversielt innhold vises oftere, der brukermedvirkningen vanligvis er høyere.

Foreldre bør da nærme seg problemet fra flere vinkler. For eksempel, i stedet for forbud, kan de «Familieplan for medieforbruk«, som de er enige om og som de vil forholde seg til. I tillegg bør familier spesielt beskytte timen før leggetid eller innføre «digitale enhetsfrie» tider, for eksempel når de spiser sammen.

Medieundervisning bør også spille en viktig rolle for både barn og foreldre. I tillegg bør foreldre være rollemodeller og vise barna hvordan en fornuftig og moderat bruk av digitale teknologier og sosiale nettverk kan se ut.

Virkningen av sosiale nettverk på mental helse, spesielt den mentale helsen til unge brukere, er et mangeårig debatttema. Dette var for eksempel en vesentlig del av informasjonen som varsleren Frances Haugen hadde med seg fra selskapet Meta (operatør av Facebook, Instagram og WhatsApp).

Ifølge henne visste for eksempel Instagram – et nettverk spesielt populært blant yngre jenter – at bruken av det hadde en negativ innvirkning på mindreårige jenter. Etterforskning Wall Street Journal publiserte Metas interne data. Unge med psykiske lidelser rapporterer direkte at bruk av tjenesten gjør problemene deres verre.

Det er informasjon om at jo mer unge bruker sosiale nettverk, jo større er sannsynligheten for psykiske problemer ofte. Imidlertid er det generelt ganske vanskelig å bevise en årsakssammenheng med slike data.

For eksempel, hvis det er sant at hyppige brukere av sosiale nettverk har større sannsynlighet for å lide av angst, kan man forestille seg begge versjoner av årsak og virkning. Angst kan føre til at barnet søker oftere på sosiale nettverk. Eller bruk av sosiale medier kan øke angsten hans. Eller en kombinasjon av begge effektene.

Studie 2020 understreket, at virkningen av sosiale nettverk ikke er den samme for alle unge brukere. For noen barn er påvirkningen fra sosiale nettverk på deres følelsesmessige tilstand ikke merkbar. Andre rapporterer om en positiv effekt. Og bare et mindre antall barn rapporterte om negative effekter. Selvfølgelig fanger en slik studie bare opp en liten del av den samlede påvirkningen, da brukere kan være helt uvitende om noen påvirkninger.

Til slutt sier den amerikanske Chief Hygienists rapport også: «Forholdet mellom sosiale medier og unges mentale helse er komplekst og potensielt toveis Det vitenskapelige samfunnet har bred interesse for dette emnet, men mangelen på tilgang til data og mangelen på åpenhet.» fra teknologiselskaper forhindrer at hele omfanget og omfanget av sosiale mediers innvirkning på mental helse og velvære blir forstått.»

Men kritikere sier at det foreslåtte «klistremerke»-tiltaket er for strengt og krenker ytringsfriheten: «Fra et juridisk perspektiv er det ikke annerledes enn at Trump-administrasjonens sjefhygienist erklærer at mainstream media bør klassifiseres som falske nyheter, Adam Kovacevich, direktør for lobbyvirksomheten firma Chamber of Progress, sa til New York Times. «Det er det samme misbruket av statsmakt å forstyrre ytringsfriheten.»

Andre kritikere påpeker at sammenhengen mellom sosiale nettverk og psykiske problemer ikke er like klar som sammenhengen mellom for eksempel lungekreft og sigarettrøyking. BBC siterer en studie fra 2023, som sporet bruk av sosiale nettverk blant unge mennesker i 72 land over hele verden og ikke klarte å bevise at den globale spredningen av Facebook ville bringe en global bølge av psykologiske problemer. «Hvordan ser befolkningens velvære ut i land som blir stadig mer mettet av sosiale medier?» Andrew Przybylski fra Oxford Internet Institute oppsummerte forskningsspørsmålet. «Det er allment antatt å ha en negativ innvirkning på velvære. Men dataene vi samlet og analyserte viste ikke det.»

«Når det er en helsekrise, har du ikke råd til å vente til du har perfekte data,» understreket Murthy, som ønsker å håndheve advarsler. «Når en epidemi oppstår, må du vurdere tilgjengelige data, reagere etter beste evne og reagere raskt.»