Melkemaskinprodusenten GEA og det norske selskapet N2 Applied beriker gjødsel med nitrogen ved hjelp av plasmabehandling. Samtidig faller utslippene av ammoniakk og metan til null. GEA begynner lisensbygging. Den første enheten er nå i Nederland.
På Eurotier landbruksmessen i oktober 2022 i Hannover annonserte melkemaskinprodusenten GEA et samarbeid med det norske selskapet N2 Applied. GEA tok dermed de første stegene i gjødselbehandling og oppgradering av gjødselstrømmer.
GEA er et selskap med 18.000 ansatte og en omsetning på 650 millioner euro. Siden 2010 har N2 Applied, som sysselsetter rundt femti personer, hatt en håndfull enheter i 20 fots containere på ulike husdyrhold. Forskningsinstitusjoner opererer hovedsakelig i Skandinavia og Storbritannia.
Først i Nederland
Den første enheten i Nederland kjører på Van den Borne Aardappelen i Reusel, Brabant. Jacob van den Borne ønsker å gjødsle avlingene sine med en nitrogenrik gjødsel. I år settes det opp systemer for mottak av RAV-varsling på fire nederlandske melkebruk. GEA vil bygge enhetene selv under lisens ved hovedkontoret i Bönen, Tyskland. Det nye navnet på systemet er ProManure E2950 Manure Enricher.
Hele prosessen kan overvåkes og sikres nøyaktig ved hjelp av sensorer
I motsetning til nitrogencrackeren Lely Sphere og JOZ Gazoo, har Gjødselberikeren faktisk ikke en funksjon i stallen med tanke på utslippskontroll, men heller utenfor stallen ved lagring og spredning av gjødsel. – Dette er viktig fordi halvparten av ammoniakkutslippene slippes ut i stallen, mens den andre halvparten slippes ut under lagring og bruk, sier Harm Ypma fra GEA.
– Enhver RAV-sertifisering er derfor først og fremst basert på de eksisterende stallgulvene. Gjødselberikeren brukes så snart fersk gjødsel er separert i tykke og tynne fraksjoner (7 prosent tørrstoff og en maksimal fraksjonsstørrelse på 3 millimeter) ved hjelp av en skrupresse. Dette kan gjøres fra silo eller grop. – I prinsippet spiller det ingen rolle om det er et solid gulv eller et spaltegulv, sier Henk Aarts fra N2 Applied.
I stedet for å behandle den tynne fraksjonen eller stabil luft med en syre, er Gjødselberikeren basert på en plasmabehandling. Det betyr at nitrogen, som utgjør 78 prosent av luften, bindes til gjødselen gjennom ionisering.
Plasmabehandling er en to-trinns prosess som bruker luft og elektrisitet. I det første trinnet splitter en elektrisk ladning luftmolekylene og det dannes en nitrogenoksidgass.
Fra 4 til 6 kilo nitrogen
I det andre trinnet absorberes denne gassen i gjødselen, noe som resulterer i nitrogenanrikning. Dette beriker gjødselen fra 4 kilo nitrogen per kubikkmeter til 6 kilo per kubikkmeter. Nitrogenet er tilgjengelig for anlegget i form av nitrat og nitritt, noe som til syvende og sist sparer innkjøp av dyr, fossilbasert gjødsel.
Uten tilsetning av kjemiske syrer synker ph-verdien i gjødselen fra 8 til 5 til 6, slik at ammoniakkutslippet ved påføring reduseres med 95 prosent og klimagassen metan til og med reduseres med 99 prosent.
Effektivitetsfordeler
Utslippsreduksjonene er en bonus, men det er først og fremst effektivitetsfordelene som begrunner investeringen på 2,5 tonn i Gjødselberikeren. For eksempel ved kjøp av gjødsel. Lovverket om nitrogen, utslipp og gjødselerstatninger er fortsatt for uklart til å vite hvilken rolle Gjødselberikeren spiller i dette. Dette gjelder også andre systemer.
«Hele prosessen kan overvåkes nøye og sikres med sensorer og kan være en viktig faktor for fremtidige gjødselbalanser eller bærekraftsmål for kvalitetsmerker som Foqus Planet.» Det frigjøres mye varme når prosessen kjøles ned, sier Ypma. «Du kan bruke den til å varme opp bygninger, for eksempel.»
Lukten av gjødsel forsvinner også. Dette kan være gunstig i tettbygde strøk. Den nitrogenanrikede slurryen kan enkelt påføres med en slamtanker, men muligens også med en sprøyte eller en eikehjulinjektor som flytende gjødsel.
Solcellepaneler, vindturbin eller dynamisk tariff kreves
Plasmabehandling av gjødsel krever mye strøm. Gjødselanrikeren har en kapasitet på 10 kubikkmeter tynnfraksjon per dag. Ved daglig drift, avhengig av beite og rasjon, er dette nok til 3.000 til 4.000 kubikkmeter gjødsel eller røyte per år eller rundt 150 melkekyr. Dette krever 50 kilowattimer. 20 prosent for pumper, kompressorer og miksere, resten for plasmaprosessen. Gjødselen må blandes daglig for å holde pH lav. Gjødselberikeren, som slås skånsomt av og på, krever derfor egne solcellepaneler, vindmølle eller dynamiske strømtariffer.
