Lørdag kveld ble vraket endelig funnet utenfor kysten av Filippinene.

– Det skremte meg litt. Det er ikke så lett å tipse, men jeg ble kastet ut.

Han sier Helga Marie Marteau (84) i NRK. Hun er datter av tredjeløytnant i MS Herstad, Knut Mostad. Han døde i forliset av et transportskip i 1942.

Hammer sier til NRK at hun ble svært rørt over funnet av vraket.

– Jeg husker ikke faren min. Jeg var litt over ett år gammel da han flyttet. Men jeg husker da presten kom med dødsbudskapet (i 1945, dagboknotat). Jeg kommer aldri til å glemme dette. Da gikk jeg bare og gjemte meg, sa hun.

Hun forteller at de ikke fant ut hva som skjedde med faren hennes før i 1945. Det var mye usikkerhet i årene før det.

– Vi viste ingenting.

– For meg var det usikkerhet fordi du var redd for at de du er glad i skulle forsvinne, sa hun.

33 nordmenn døde

Den 20. januar 1942 la det norske skipet M/S Herstein til kai ved Rabaul, New Guinea etter å ha gått av britisk tropper og utstyr ved Port Moresby.

Skipet skulle lastes med kopra, malte kokosnøtter som kan brukes til å lage margarin, kokosolje og såpe.

Så slapp seks bomber, kastet av tre japanere

Stupbomberbetegner et mindre bombefly som slipper en last med bomber i et bratt dykk mot et presisjonsbombemål.

” data-term=”stupbombere”>stupbomberea skipet ble fullstendig brent.

Den svenske følgesvennen døde og seks menn ble såret. Alt det gjenværende mannskapet bortsett fra kaptein Godtfred Gundersen ble tatt til fange av japanerne.

1. juli 1942 ble de fraktet til krigsfangeskipet Montevideo Maru da det ble torpedert av den amerikanske ubåten USS Sturgeon. Amerikanerne hevder selv at de ikke visste at det var krigsfanger om bord.

Alle 1.054 personer om bord omkom, inkludert 33 nordmenn.

Skipet ble aldri funnet.

Akkurat nå.

– Overrasket over at jeg vet visse ting

Knut Hammer (57) er barnebarnet til MS Herstads tredje venn Knut Mostad og sønn av Helga Marie Hammer. NRK forteller at nyheten om Montevideo Marus-funnet vakte uventede følelser:

– Jeg ble faktisk litt overrasket over å vite noen ting. Men jeg gjorde det, og jeg har aldri gjort det før. Jeg har bare hørt historier om hva som skjedde. Da begynte jeg virkelig å le.

– Jeg er selv en gammel mann, så jeg burde føle noe… Jeg visste at han ble med på skipet, men bare gjennom min mors historier. Vi hadde bildene hans på veggen hjemme, fortsetter han.

Mange ressurser ble brukt for å finne skipet.

– Jeg synes det de gjorde er imponerende, sier han Helga Marie Hamme.

Dypere enn Titanic – funnet med en norsk drone

Den australsk-nederlandske ekspedisjonen klarte lørdag kveld å kunngjøre at den hadde funnet vraket etter 12 dagers leting. Det skriver pressebyrået Australian Associated Press.

Skipet er på 4000 meters dyp, dypere enn Titanic. Funnet ble gjort ved hjelp av banebrytende teknologi og en undervannsdrone laget av det norske selskapet Kongsberg Maritime.

980 av de som omkom i Montevideo Mara var australske soldater og sivile. Angrepet regnes som Australias verste maritime katastrofe.

Den australske hærsjefen general Simon Stuart sa at soldater som kjempet for å forsvare Rabaul, New Guinea, hadde møtt en «forferdelig skjebne».

– I dag husker vi tjenesten de ga og tapet av alle om bord, inkludert 20 japanske fangevoktere og mannskap, norske sjømenn og hundrevis av sivile fra mange land, sa Stuart.

Vraket vil forbli intakt. Ingen lik eller gjenstander skal fjernes fra havbunnen av respekt for de etterlatte.

Ekspedisjonen for å finne Montevideo Maru ble ledet av Silentworld Foundation, en uavhengig organisasjon for maritim arkeologi og historie basert i Sydney. Med seg i laget hadde de det nederlandske selskapet Fugro, som spesialiserer seg på utforskning av dyphavsbunnen.

33 norske sjømenn

BBC skriver at 33 norske sjømenn omkom på Montevideo Mara.

Skipet var en del av den såkalte

Den ytre flåten anses å være skip med norske marineseilere som har seilt utenfor norsk og nordisk farvann.

” data-term=”utefläten”>utefläten”, som var vesentlig i den allierte krigsinnsatsen. Den ytre flåten var blant annet ansvarlig for å frakte 19 % av oljen som kom til Storbritannia under krigen.

I april 1940 skal rundt 25.000 nordmenn ha vært om bord i Ytre flåten. Totalt inneholder Krigssjømannsregisteret navn på 38 000 norske sjømenn under krigen.

Eventyreren Jarle Andhøy var fast engasjert i sjømennenes sak. Han sier til NRK at skip som MS Herstein er en del av et spennende kapittel i norsk historie.

– Den ytre flåten deltok i en stor global operasjon mellom 1940 og 1945. Denne historien er som et puslespill som må settes sammen. De flere tusen menn og kvinner som var en del av denne flåten var absolutt overalt, og overalt har de historier, sier Andhøy.

Kaptein som kom seg unna: Godtfred Gundersen

Da M/S Herstein ble angrepet, klarte kaptein Godtfred Gundersen å rømme.

Ifølge Gundersens beretning ville resten av mannskapet vente på japanerne, men Gundersen valgte i stedet jungelen.

Han ble med en gruppe australiere som gikk 540 kilometer på 78 dager langs kysten av New Guinea.

Det antas at halvparten av denne gruppen døde av sykdom og sult, og noen ble skutt av japanske soldater. Til slutt brakte en hjelpeekspedisjon til New Guinea de overlevende tilbake til Port Moresby.