I arbeidet til årets nobelprisvinner i litteratur, den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse, finner vi en fascinasjon for det vanlige, normale, langsomme livet og opplevelsen av ensomhet. Han ble anerkjent «for sine innovative skuespill og prosa som uttrykker det ubeskrivelige.»

Et overraskelsessukk var reaksjonen fra journalister og publikum samlet i Svenska Akademiens børshall etter kunngjøringen av dommen som gir den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse Nobelprisen i litteratur. Som den norske allmennkringkasteren NRK husker, ventet Fosse i 22 år på å motta Nobelprisen i litteratur. Navnet hans dukket først opp blant spekulasjoner i 2001 takket være den norske avisen «Aftenposten». I 2005 var dagsavisen «Berhens Tidende» overbevist om at Nobelprisen skulle gå til Fosse. Så, i 2013, befant forfatteren seg på toppen av bookmakernes rangering, bare for å være en litt glemt kandidat.

Jon Fosse ble født 29. september 1959 i Haugesund. Han vokste opp i Strandebarm, i Hordaland på vestkysten av Norge, så han setter ofte handlingen til verkene sine inn i denne virkeligheten. Fosse ble oppvokst i en familie som observerte lutherdommens strenge tradisjoner, og gjorde opprør ved å spille i et lokalt band og kalle seg ateist. Hans åndelige søken endte med hans konvertering til katolisisme i 2013.

Han debuterte i 1983 med romanen «Raudt, svart», kort tid etter ga han ut boken «Stengd gitar» (1985) og diktsamlingen «Engel med vatn i augene». («Engel med vann i øynene.», 1986). Hans første stykke «Og aldri skal vi skiljast» ble fremført i 1994. I 1989 skrev han sammen med Alf-Kåre Berg. en barnebok «Uendelig seint», som han mottok Den Nynorske barnelitteraturprisen for, den første av en rekke priser som ble gitt til Jon Fosse.

Han er forfatter av romaner, poesi, barnebøker, essays og skuespill. Fosses bøker er oversatt til mer enn 40 språk, inkludert polsk, og dramaene hans har blitt fremført på mer enn 120 scener rundt om i verden. Om hans betydning skriver det tyske ukebladet «Die Woche»: «I begynnelsen var det Henry Ibsen, så var det ingenting, og nå har vi Jon Fosse».

Fosse skrevet på nynorsk («nynorsk») – en av de to offisielle skrivestandardene for norsk språk. Den andre standarden er den mye mer populære bokmalen. Nynorsk, brukt av om lag 10 prosent. av 5,4 millioner nordmenn, kommer fra de folkelige dialektene på Vestlandet og regnes som en mer «sann» variant (blottet for dansk innflytelse) av det norske språket. Guy Puzey, foreleser i skandinavisk litteratur ved University of Edinburgh, sa til CNN at bokmal er «maktens, storbyenes, pressens språk», mens nynorsk forblir språket på landsbygda norsk. Fosse skriver ikke bare bøker, men oversetter dem også til nynorsk (inkludert verk av Federico García Lorca), han er forfatteren av den nynorske «oversettelsen» skrevet av Henrik Ibsen i bokmalen til diktet «Peer Gynt».

I 1994 debuterte Fosse på scenen til Den Nationale Scene i Bergen (Den Nationale Scene) med stykket «Og aldri skal vi skiljast» («Og vi blir aldri fra hverandre»). Siden den gang har han skrevet 25 skuespill. Hans mest kjente dramaer er «Namnet» (Navnet) (1995) og «Barnet» (Barnet) (1997). I 1999 mottok han Dobloug-prisen og åtte år senere Svenska Akademiens nordiske pris. I 2015 mottok han Nordisk Råds Litteraturpris for sin trilogi: romanene «Andvake», «Olavs draumar» og «Kveldsvævd». I 2022 ble hans syvdelte «Septology», kalt Fosses magnum opus, nominert til Booker-prisen.

«Fosses forfatterskap absorberer leseren, det er noe der leseren forsvinner som en vind inn i mørket. (…) Stemmen hans er umiskjennelig,» skrev en annen norsk forfatter nevnt som kandidat til Nobelprisen, Karl Ove Knausgard, på «Septologia». Det første bindet av denne boken er nettopp utgitt på polsk, oversatt av Iwona Zimnicka, av ArtRage. «Romanhelten Asle, maler og enkemann, bor alene i et hus på Dylgja. De eneste han fortsatt ser er naboen, fiskeren Asleik, og Beyer, eier av et galleri i Bjorgvin, noen timer unna.» veien mot sør. En annen Asle bor også i Bjorgvin, hans dobbeltgjenger, eller kanskje en skygge eller en annen versjon av det samme livet? Den første av dem ble religiøs, sluttet å drikke og ble vellykket, den andre hadde en vanskeligere skjebne. Alt fører sakte til et møte mellom de to malerne. I denne hypnotiske og rytmiske prosaen stiller Fosse grunnleggende spørsmål: hva gjør oss til den vi er? Hvorfor lever vi slike liv og ikke et annet? Ved hjelp av retrospeksjon skildrer den norske mesteren livene til de to malerne, og skaper et levende bilde av den menneskelige tilstanden. +Septology+ snakker om de viktigste spørsmålene: kunstens natur, Gud, flyktighet, avhengighet, kjærlighet og død», skriver det polske forlaget.

Iwona Zimnicka, som oversatte boken til polsk, ble ikke overrasket over Nobelakademiets dom. «I årevis har det blitt sagt at Jon Fosse er en veldig seriøs kandidat til Nobelprisen i litteratur. Jeg mener det er en høyst fortjent pris,» sa hun til PAP. Ifølge henne viser arbeidet til den norske forfatteren «menneskets skremmende ensomhet i verden». Hun legger til at Fosses verk «fremfor alt fengsler ved sin nærhet til mennesket». «Jeg tror alle vil finne seg selv på et tidspunkt i det de skriver. Noen ganger vil de se på seg selv i skam, noen ganger vil de nikke forståelsesfullt. Det er det som tiltrekker meg mest. Denne prosaen er ikke lett å lese.» enkelt, men ikke lett (…). Dette viser menneskets skremmende ensomhet i verden og litenheten til individet i kontakt med verden, tap. Fremfor alt, denne ensomheten,” konkluderte oversetteren.

Dr. Krzysztof Cieślik, litteraturoversetter, litteraturkritiker og medeier i forlaget ArtRage, som ga ut første bind av Fosses «Septologia», tok også hensyn til at forfatteren skulle motta Nobelprisen. «Men det er fortsatt en stor ukjent. Nobelprisen er vanskelig å forutsi fordi det er så mange kandidater. Jeg forbannet virkeligheten for at han skulle få denne utmerkelsen, og han lyktes,» sa Cieślik, som anser Fosse som en av de mest bemerkelsesverdige prosaene. forfattere. forfattere og dramatikere av samtidslitteratur. «Det er vanskelig å definere en så mangfoldig skaper. Han er en forfatter fra en bevegelse som tidligere ble kalt høylitteratur. Det er absolutt ikke litteratur for alle, det krever en viss konsentrasjon. +Septologia+ , som vi publiserte, er ikke en bok som du kan sette deg ned i noen minutter og lett gå deg vill i. «riv den ut,» sa han.

Cieślik la til at Fosses arbeid skiller seg ut ikke bare for sin stil, men også for spørsmålene det reiser. «Det er en litteratur som sliter med eksistensielle og metafysiske problemer,» understreket han. Han bemerket også at Fosses bøker ikke direkte refererer til den rike tradisjonen i skandinavisk litteratur, men til «prestasjonene til europeisk litteratur, som finner sin opprinnelse i modernismen, i Joyce og Bernhards verk».

Professoren deler oppfatningen om at Fosse skriver litteratur for pasienten. Lech Sokół, ambassadør for republikken Polen til Norge (1991-96), drama- og teaterhistoriker. «Dens helt – en mann, ser på verden, sitter på kanten av fjorden, observerer naturen, sier noe eller sier ingenting i det hele tatt, men nordmenn bruker virkelig ord sparsomt. Ofte må du vente lenge på at helten hans danner en setning – og det passet meg veldig bra.»I norsk kultur er det verdien av ordene som betyr noe, de snakker mindre og lyver mindre enn andre nasjoner. I Fosses verk blir hvert eneste ord alltid sagt seriøst, men det er ikke bare en kjedelig setning. lyden,» understreket han. «Sist gang jeg møtte Jon Foss var da han var i Warszawa, for rundt tolv år siden. Han er en vennlig mann, om enn litt fjern, slik det sømmer seg for en nordmann, minnes professor Falcon.

«Bøkene mine er ikke lest for handlingen, de har ikke helter i tradisjonell forstand. Jeg skriver om den menneskelige tilstanden,» sa Fosse i et intervju med Financial Times i 2018. Han sier selv at rytmen er det viktigste for ham når han skriver prosa. Han forlater ofte figuren til den allvitende fortelleren og forteller historier gjennom karakterenes monologer. Karakterene hans snakker sparsomt og gjentar ofte replikkene sine. Handlingen i verkene hans utvikler seg sakte – det er spenningen mellom karakterene som er viktigst her, ikke hendelsene. Jon Fosse er fascinert av banalitet og ensomhet. Karakterene sliter med følelsesmessig kulde og manglende evne til å danne mellommenneskelige forbindelser. De syv delene av «Septology» omfatter 1250 sider.

Igor Kierkosz skrev om Fossem i «Tygodnik Powszechny»: «Han er en dypt religiøs kristen, men han er ikke interessert i de brennende problemene i den moderne verden. Dessuten er han fast overbevist om at litteratur ikke oppstår fra «nøye planlagt arbeid, men inspirasjon, som kommer til ham i løpet av et ekstrarasjonelt mysterium.Dette høres ikke ut som beskrivelsen av en person som kunne skrive en roman som tilfredsstiller det moderne samfunnets behov.(…) Og det er også det faktum at hans magnum opus, de syv bindene +Septologia+, koker i praksis ned til noen få endeløse, løkkede setninger og et plot med bare noen få tråder, som det ikke er noen spesifikk konklusjon av, ingen sosiopolitisk-kulturell refleksjon som rettferdiggjør det enorme volumet av boken. Det skal også sies at det hele er skrevet, som på impuls, i flere hundre snegleformede seksjoner etter hverandre.» Denne boken tilbyr imidlertid «i motsetning til all logikk en av de rikeste og mest næringsrike leseopplevelsene i dag.»

Fosses siste verk er stykkene «Slik var det» (2020), «I svarte skogen inne» (2023), «Kvitleik» (2023).

Jon Fosse fikk telefonen hvor han annonserte Nobelprisen mens han kjørte og lovet å kjøre trygt hjem til Haugesund (Sørvestlandet). «Vi har allerede begynt å snakke om praktiske spørsmål og Nobeluken i desember,» sa Mats Malm, sekretær ved Svenska Akademien. I et intervju med Dagbladet sa forfatteren og dramatikeren at han var «veldig, veldig glad, men også litt redd for oppmerksomheten som å vinne Nobelprisen vekker.»

Jon Fosse er den 120. vinneren av Nobelprisen i litteratur og den 103. mannen. Han er den fjerde norske forfatteren som får denne prisen. Den hadde tidligere vært tilskrevet: Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920) og Sigrid Undset (1928).

Verdien av Nobelprisen i litteratur er 11 millioner svenske kroner, eller omtrent en million dollar. Prisutdelingen vil finne sted i desember.