I sluttminuttene av konkurransen ga ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS) Nederland et modifisert tilbud på ubåter. Det tyske selskapet hadde tidligere tilbudt Type 212CD, som også brukes til Tyskland og Norge. TKMS tilbyr nå et mer fleksibelt design i seg selv samt bruk av teknologien til designet for Nederland. Dette ble klart forrige uke da Marinechips.nl besøkte TKMS.
Type 212 CD bygget av Tyskland og Norge. Denne båten har et deplasement på 2400 tonn. TKMS ønsker å tilpasse designet for Nederland. (Foto: TKMS)
Sist onsdag var Jaime Karremann fra Marineschappen.nl i Kiel for å se på verftet og TKMS sitt tilbud. Dette var det siste i en serie på fire besøk fra det tyske verftet til verft som ønsker å bygge erstatningen for Walrus-klassen.
Marineschips.nl skrev tidligere at TKMS hadde falt fra topplasseringen i kampen om de nye nederlandske ubåtene til en posisjon som innebar eliminering. I Kiel bekreftet det tyske verftet at det har sett bra ut for TKMS lenge, ettersom Tyskland og Nederland diskuterer samarbeid i ubåtsektoren på høyt nivå. Selskapet sier ikke hvordan avtalen vil se ut, men det er sikkert at ubåter for Tyskland, Norge og Nederland var under diskusjon.
For å få mest mulig ut av dette samarbeidet, måtte båtene til Tyskland, Norge og Nederland være identiske. Derfor tilbød TKMS Nederland typen 212CD.
Type 212A dannet grunnlaget for Type 212CD. 212A oppfyller ikke nederlandske krav. (Foto: TKMS)
Type 212CD
Type 212CD er en ubåt som fulgte Type 212NG (Next Generation), et design av TKMS for den tyske marinen. NG kom på sin side ut av 212A. Da Norge viste interesse, ble Type 212 Common Design født.
Siden Norge og Tyskland fortsatt diskuterer designet, har TKMS foreløpig ikke kunnet kunngjøre noe om ubåten. For å male et bilde av ubåten løfter TKMS sløret.
I følge TKMS er 212A spesialdesignet for Østersjøen og 212CD er et havgående fartøy. Marinechips.nl antar at 212CD har et deplasement på 2400 tonn. Dette er betydelig større enn 212A og nærmere 2800 tonns Walrus-klassen.
I tillegg får 212CD en komposittpropell, som ifølge TKMS er betydelig lettere og mer stillegående. I tillegg brukes ikke-magnetisk stål for å forbli så usynlig som mulig for magnetiske sensorer.
212CD oppfyller forsvarskrav så langt det er kjent. TKMS innrømmer imidlertid også at denne båten ikke helt oppfyller ubåttjenestens ønsker. På grunn av de pågående diskusjonene på høyt nivå innenfor rammen av internasjonalt samarbeid, ble det tyske selskapet tvunget til å kun tilby 212CD-standarden i lang tid.
Hyllevare eller nytt design
Ingen i TKMS vil bekrefte at selskapets konkurransesituasjon er intet mindre enn alvorlig. Men selskapets nylige aktiviteter, som de plutselige presseinvitasjonene, indikerer store bekymringer i Kiel.
Det ser absolutt ut til at TKMS har kommet ut av en gunstig posisjon. Det som ikke hjelper tyskerne er at de lenge har vært i gullburet til internasjonalt samarbeid på regjeringsnivå. Siden avtalen falt, har verftet stått på egenhånd. På den annen side er det også mulighet for å fremme et endret forslag, men spørsmålet gjenstår om dette vil være innen fristen.
En rolle spilles av det faktum at graden av tilpasning av ubåtdesignene akseptert av Nederland, ifølge TKMS, står åpen. Selskapet sier at Nederland nylig har uttrykt et ønske om å komme fra sokkelen (Hyllevare militærtMOTS), og ikke bare modifisert MOTS (MOTS har utviklet seg), men nye design godtas også.
Marineschips.nl har sendt dette punktet til Defense Material Organization (DMO), men ønsker ikke å gå inn på innholdet i diskusjonen om MOTS og den resulterende MOTS.
En ubåt av hvalross-klassen under vedlikehold ved DMI i Nieuwe Haven i Den Helder. (Foto: Forsvar)
«Fullfør bygging av ubåter i Den Helder»
For å unngå eliminering ga TKMS Nederland et justert tilbud i løpets siste minutter.
212CD fortsetter å danne grunnlaget for utkastet slik at Nederland fortsetter å dra nytte av internasjonalt samarbeid mellom Norge og Tyskland. Imidlertid tilbyr selskapet alle muligheter til å tilpasse dette designet til nederlandske ønsker og krav. Et helt nytt design er også mulig, men kostnadene og risikoen er høyere.
I følge TKMS kan modifikasjoner av 212CD være svært forskjellige, inkludert lengre rekkevidde, ekstra innkvartering, flere våpen, flere rom (212CD har ett rom som standard) og et nederlandsk kampstyringssystem (CMS).
TKMS tilbyr også teknologioverføring (ToT). I fjor erklærte den føderale regjeringen ubåtteknologi for å være en «nøkkelteknologi» for Tyskland. Nå ønsker TKMS å dele ubåtteknologien eksklusivt med Nederland. Dette betyr at den nederlandske industrien, inkludert Damen, vil få tilgang til hele designet (og ideen bak) til den nederlandske ubåten. Ifølge TKMS kan Det gyldne triangel gi et maksimalt bidrag til produksjonen.
ToT av designet er ikke selvinnlysende og kreves absolutt ikke av forsvaret. Det faktum at Australia ikke eide det Kockums-designede Collins-klassedesignet viste seg å være et problem med å rette opp manglene etter bygging. I tillegg tilbyr TKMS sjelden en ToT. Dette skjedde med 209 ubåter til Sør-Korea (de eksporterer dem nå også selv) og til Fincantieri for den italienske marinen.
Det merkes også at TKMS ønsker å involvere Direktoratet for Materialvedlikehold (DMI) i Den Helder i produksjonen av de fire nederlandske ubåtene. TKMS tilbyr nå å bygge båtene, inkludert trykkskroget, helt i Den Helder, på samme tid og budsjett som å bygge båten i Kiel.
Hvis TKMS har sin vilje, blir det ikke bare et nybygg. Sjøforsvaret hadde tidligere annonsert at vedlikehold av Norge og Tysklands 212CD-ubåter vil finne sted i Haakonsvern, Norge. (Dette er ikke bekreftet av verken TKMS eller den tyske marinen.) I tillegg til å betjene de nye nederlandske båtene, har TKMS tilbudt å utføre vedlikehold på andre TKMS-ubåter i Den Helder.
For å oppnå dette ønsker TKMS også å etablere et kunnskapssenter i Den Helder kalt Center for Submarine Sustainment and Innovation.
irritasjoner
I tillegg til bekymringene er det også en del sinne i Kiel over rapporter som sirkulerer i Nederland. «Vi har bygget ubåter over hele verden i årevis og bygget hele verft for dem,» sier Holger Isbrecht, programleder ved TKMS for utskifting av Walrus-klassen. Den tidligere ubåtmannen var selv sjef for teknisk tjeneste på en Type 206-ubåt. «Vi bygger egentlig ikke bare ubåter i Tyskland. Så hvorfor skal vi fortsette å bygge denne ubåten for Nederland i Kiel?»
«Det betyr også at vi ikke kan bygge store eller ekspedisjonsbåter,» fortsetter Isbrecht, «en stor båt er faktisk ikke noe problem for oss hvis kunden ønsker det. For Østersjøen må vi bygge små ubåter, den tyske marinen vil ha dem.De kan opereres på grunt vann, så de må være små og lave. Så vi gjorde mye forskning for å bruke plassen så effektivt som mulig.»
«En stor båt i seg selv er ikke kvalitet. Hvis du ser på utviklingen innen lavfrekvent ekkolodd, er målekkostyrken.» [TES, hoeveel de boot een sonarsignaal terugkaatst, JK] stadig viktigere. Og siden TES-størrelse er avgjørende, kan du jobbe med belegg og fliser, men det starter med størrelse. Størrelse er i strid med overlegen stealth. Og sniking er avgjørende i hemmelige operasjoner.»
«Båtene våre kan også reise lange avstander. 212A kan ikke gjøre dette, men 214 kan reise fra Kiel til Cape Town med en hastighet på 9 knop uten å måtte stoppe. Det er litt mindre enn hvalrossen, men ikke mye.»
Den tidligere ubåtmannen innrømmer at en lang reise er annerledes enn å gjennomføre en hemmelig operasjon tusenvis av kilometer hjemmefra. Isbrecht vil understreke at det absolutt er TKMS-kunder som bruker ubåtene i mer enn bare sitt eget farvann. «Brasil og Singapore, for eksempel, utfører langdistanseoperasjoner og ønsker å bruke sjølinjene sine til å kommunisere med ubåtene deres.» [strategische verbindingen, JK] å beskytte.»
Bestill den nye ubåtthrilleren «Orka» via nettbutikken.
«Ikke reduser et verft til én type ubåt»
«Tenk på 212CD som et utgangspunkt,» fortsetter Isbrecht. «Vi har allerede laget et ekstra batterirom, og det er to dieselmotorer i det i stedet for én. Men mye mer er mulig, det er fortsatt mye plass i designet. Alt avhenger av hva Nederland ønsker.»
Likevel ser det ut til at TKMS sliter med hva Nederland akkurat vil. Isbrecht, uten å ville nevne en konkurrent: «Hvis du aksepterer et tilbud som har større diameter enn det opprinnelige designet, så godtar du et nytt design. Å justere en diameter er det siste vi ville gjort. Det er annerledes enn å utvide det.» For med en annen diameter får du et annet tankarrangement, en annen dekkhøyde, en annen stabilitet, kabelplanen må være annerledes og en annen elektrisk motor. Vi tror dette er et nytt design.»
«En konvensjonell design avledet fra en atomubåt er også en ny design. Selv om denne båten er nesten like stor. For en atomubåt har en helt annen energistyring og det får konsekvenser for hele designet. Stabiliteten er også annerledes på grunn av blyet den inneholder for å beskytte mannskapet.»
Isbrecht konkluderer: «Jeg er skeptisk til å snakke om typer slik det skjer nå. Det handler om en verktøykasse og kompetanse som vi kan velge mellom sammen med en kunde. Ikke reduser et verft til én type ubåt.»
