Ved hjelp av en metalldetektor fant en nordmann mange sølvgjenstander fra vikingtiden på åkrene.
Bli med i technology.lt-teamet!
Gratis timeplan, inntekt, mange interessante aktiviteter. Ingen erfaring nødvendig, bare entusiasme.
Interessert?
Fyll ut dette skjemaet!
Mange drømmer om å finne skatter – men bare noen få lykkes. For en mann fra Midt-Norge gikk den drømmen i oppfyllelse rett før jul i fjor da han gikk med en metalldetektor på et jorde i nærheten av hjemmet sitt og oppdaget en skattekiste av sølv fra vikingtiden.
Pawel Bednarski var i utgangspunktet usikker på verdien av funnene, som ble begravd bare noen få centimeter under jordoverflaten. Funnet besto av et par ringer som så ut som knuste arabiske mynter og fragmenter av et sølvarmbånd. Men da han kontaktet lokale historikere og arkeologer, kom sannheten frem: det var et virkelig betydelig funn.
– En så stor vikingskatt har ikke blitt funnet i Norge på mange år, sier Birgit Maixner, arkeolog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Sølvfragmentene stammer fra rundt 1100 år siden, på 800-900-tallet. Århundre – vikingtiden, som varte i omtrent 200 år (9. – 11. århundre). Fragmenteringen av gjenstandene antyder at disse gjenstandene ikke bare var personlige gjenstander, men også ble brukt som penger. Vikingsamfunnet handlet ikke gjennom byttehandel, men etter prinsippet om den såkalte gullbuljongøkonomien, som var etablert på forhånd. Et slikt system var så vellykket at pregede mynter ikke ble utbredt i Norge før på 900-tallet. slutten
B. Maixner sier at et slikt system «ble brukt i overgangen fra byttehandelsøkonomien til myntøkonomien».
De 46 sølvstykkene veier 42 gram, omtrent på størrelse med en golfball. Arkeologen sier basert på det vi nå vet om vikinghandelssystemet, at mye sølv kunne kjøpe litt over en halv ku, noe som var ganske verdifullt i en tid da gjennomsnittsgården hadde rundt fem kyr.
Selv om sølvfragmentene en gang kan ha tilhørt en viking, er Maixner usikker på hvordan skatten havnet i Norge. Arabiske mynter, som var hovedkilden til sølv i Skandinavia under vikingtiden, er eldre enn mynter som vanligvis finnes i Norge. Arkeologer finner typisk norske skatter fra 900- og 900-tallet. Arabiske mynter, men disse myntene dateres tilbake til 800-tallet og sølvarmbåndet ligner mer på smykker som vanligvis finnes i Danmark.
– At denne personen fikk tak i et slikt armbånd, som først og fremst var en dansk gjenstand, kan være en indikasjon på at eieren hadde besøkt Danmark før han reiste til dette området midt i Norge, sier forskeren.
Hun sier at ingen kan si hvorfor eller hvordan skatten havnet i dette feltet. Kanskje eieren gjemte det for å hente det senere – eller la det som et offer til gudene.
Tilpasset fra Live Science.
Kommentarer