De fleste psykiatere definerer psykopater som rovdyr som utnytter menneskene rundt dem for å nå sine mål. De bruker personlig sjarm, bedrag, vold – hva som helst for å nå sine mål.

Når folk forestiller seg eller ser andres smerte, aktiveres vanligvis områdene i hjernen som er ansvarlige for empati og omsorg. Hos mennesker med psykopati fungerer imidlertid ikke dette systemet – områdene som er ansvarlige for empati forblir inaktive og forbindelser opprettes ikke med andre områder som er ansvarlige for emosjonell oppfatning og beslutningstaking.

Psykologer og forskere har lenge prøvd å finne ut hvordan tilstanden av empati er forstyrret og hvordan denne lidelsen oppstår. Og det ser ut til at Aina Gullhaugen, forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, sammen med teamet hennes har løftet litt mystikkens slør rundt denne lidelsen. Hun gjennomførte en metaanalyse av vitenskapelige publikasjoner fra de siste tre tiårene som undersøkte psyken til personer som ble dømt for forbrytelser.

Uten unntak ble alle som utviklet psykopati feil oppdratt.

Vi vil minne om at metaanalyse er en metode for statistisk analyse som gjør det mulig å kombinere uavhengige studier av samme type. Fra de oppnådde resultatene trekkes konklusjoner på et nytt nivå, som gjenspeiler resultatene fra en stor database. I de biomedisinske vitenskapene er metaanalyse den metoden som rangerer høyest i vitenskapelig forsknings pålitelighetshierarkiet.

Konklusjonene nådde bekymrede forskere. Det viser seg at barndomserfaringer og foreldreskap hadde ekstremt stor innflytelse på manifestasjonen av psykopati. – Uten unntak hadde alle som utviklet psykopati en upassende oppvekst, sier Gullhaugen. For mange var det foreldrenes fysiske vold eller foreldrenes ønske om å ha full kontroll over barnet, det stadige kravet om underkastelse. Men på den annen side, tvert imot, er det fullstendig uaktsomhet fra foreldrenes side og manglende omsorg for barna deres.

Verken en «autoritær» foreldrestil eller fullstendig frihet fører til noe godt. Dette er ytterpunkter, og ingen av foreldrestilene fremmer emosjonell intelligens. Teorien formulert av A. Gullhaugen sier at manifestasjonen av psykopati ikke bare er et resultat av naturen, som diskutert tidligere, men også et resultat av utdanning.

Selvfølgelig kan den biologiske bakgrunnen, temperamentet, personlighetsutviklingen og resultatet av mange opplevelser i alderdommen også føre til manifestasjon av psykopati, men det ser ut til at utdanning fortsatt spiller den største rollen.