Norge er fortsatt på topp 22. pressefrihetsrangering, mens Eritrea rangerer sist, 180., etter Nord-Korea (177.) i de to foregående årene. Frankrike beveger seg mekanisk fra 24. til 21. plass, mens landets indikatorer er «stillestående», melder AFP Anne Bocandé, direktør for redaksjonen til den ikke-statlige organisasjonen for forsvar av journalister. Samlet sett er vilkårene for å drive journalistikk dårlige i tre fjerdedeler av landene. Spesielt fordømmer den ikke-statlige organisasjonen «det klare fraværet av politisk vilje fra det internasjonale samfunnet til å håndheve prinsippene om beskyttelse av journalister» i Gaza. Den israelske hæren har drept mer enn 100 palestinske reportere, inkludert minst 22 i tjenesten, minnes RSF. Mer generelt legger denne 2024-utgaven vekt på mindre beskyttelse av journalistikk fra stater når det ikke er deres aktive rolle i desinformasjon. Reportere uten grenser peker på «en alarmerende forverring av støtte og respekt for medienes autonomi» mens «2024 er det største valgåret i verdenshistorien». Nesten halvparten av befolkningen er berørt av minst ett valg, fra India til USA til europeiske valg, noe som tyder på nytt «veldig sterkt press».

I Argentina (66., -26 plasser) kunngjorde den nye ultraliberale presidenten Javier Milei i mars nedleggelsen av det offentlige nyhetsbyrået Télam, som han anklaget for «propaganda». «Situasjonen er spesielt bekymringsfull» i dette landet ledet av en av «pressefrihetens forherdede rovdyr», advarer den frivillige organisasjonen. I Sahel, juntaen som tok makten i Niger (80.), Burkina (86.) og Mali (114.) «fortsetter å styrke sin makt over media og hindre journalisters arbeid», mener han. Kontroll av sosiale nettverk og internett er svært omfattende i Vietnam (174.) og Kina (172.), landet som i tillegg til å fengsle det største antallet journalister i verden, også praktiserer sensur og overvåking. Hong Kong (rangert 135.) opplever økt undertrykkelse under en nasjonal sikkerhetslov innført av Beijing i 2020.

Også i Øst-Europa og Sentral-Asia har «mediesensur blitt intensivert i spektakulær etterligning av Russlands undertrykkende handlinger», sier RSF-spesialister, og siterer Hviterussland (167.), Georgia (103.), Kirgisistan (120.) og Aserbajdsjan (164.). Russland, hvor Vladimir Putin ble gjenvalgt i mars, er på 162. plass. Desinformasjonsarsenalet har også blitt beriket med generativ kunstig intelligens. Dette bevises også av lyden «deepfake» (perfekt redigering), som ble offer for journalisten Monika Todová i Slovakia (29., -12 plasser) før parlamentsvalget i fjor høst. Innhold som ifølge RSF «klart hadde nytte av den pro-russiske desinformasjonen som sirkulerte i landet». Andre steder i Europa blir pressefriheten «prøvet av det regjerende flertallet i Ungarn, Malta og Hellas».

I mer enn tre fjerdedeler av verdens land er politiske aktører jevnlig involvert i propaganda- eller desinformasjonskampanjer. Dette engasjementet beskrives som «systematisk» i 31 land. De mest betydelige nedgangene når det gjelder pressefrihet er registrert i Afghanistan under Taliban-imperiet (178., -26 plasser), Togo (113., -43) og igjen i Ecuador (110., -30). Tvert imot, situasjonen er i bedring i Chile (52., +31), Brasil (82., +10) og Polen (47., +10). «Politisk vilje kan gi bedre garantier» for media, påpeker Anne Bocandé. Forbundet foreslår konkrete tiltak i hver valgperiode. Denne klassifiseringen er utført på grunnlag av en «kvantitativ undersøkelse av overgrep begått mot journalister» på den ene siden, og en «kvalitativ studie» på den andre, basert på svarene fra hundrevis av eksperter.