TTF-gassprisen steg også ytterligere tirsdag til nesten 50 euro per megawattime. Sist prisen var så høy var i midten av august. Onsdag morgen holdt prisen seg under 49 euro ved trykking. Timeprisene for strøm var under «0» i natt og er under «0» igjen i ettermiddag takket være sterk vind.
TTF gasspriskontrakt «november 2023» til 10. oktober 2023. Klikk her for en forstørrelse og de siste tallene.
Årsaken til gassprisøkningen er også lett å gjette. Krigen i Israel påvirker prisen, det samme er uroen rundt LNG i Australia. Og så er det den nylig rapporterte lekkasjen i en gassrørledning mellom Finland og Estland, med nye rapporter som tyder på at lekkasjen var «ikke-tilfeldig», noe som betyr at lekkasjen ikke hadde en «naturlig årsak». Finlands president Sauli Niinistö snakket om «eksterne aktiviteter» som årsaken til gasslekkasjen, skriver han BNR.
I tillegg til skadene på gassrørledningen ble det også oppdaget skader på telekabler i Østersjøen. Finland og Estland etterforsker fortsatt saken. I fjor høst ble det også mye oppstyr rundt sabotasje av en gassrørledning. Et år senere er ingenting avklart om årsaken, selv om det eksplisitt søkes i krigskonflikten mellom Russland og Ukraina.
Heldigvis startet oktober med «rekordvarme temperaturer», så oppvarming er egentlig ikke nødvendig ennå. De første ti dagene av oktober var usedvanlig varme, med en gjennomsnittstemperatur på 16,6 grader (over alle dager og netter), den gamle rekorden fra 2001 (15,0 grader) ble knust. Vanlig gjennomsnittstemperatur i første halvdel av oktober, regnet over årene 1991 til 2020, er 12,2 grader Været på nett.
Tirsdag var det nok en ubalansetopp i strømnettet. Et overskudd ved 15-tiden ga en ubalansepris på 1.835 euro, viser TenneT-data.
Det regner dataforsker Alex de Vries i fagtidsskriftet joule at kunstig intelligens bruker mye energi i Nederland. Og det blir ikke mindre, fordi flere og flere selskaper og forbrukere nå ser ut til å oppdage AI selv. De NOS skriver om det.
Martien Visser, professor i energiomstilling ved Hanzehøyskolen, som også jobber ved Gasunie, påpeker overfor X at den reduserte gassproduksjonen i Groningen egentlig ikke oppveies av ekstra gass fra Norge. På den annen side ser spesielt LNG ut til å bli stadig viktigere.
