Langs den norsk-finske grensen slynger verdens største atlantiske lakseparadis seg mellom elvebreddene som leder til Lappland. Tanavassdraget, som har en helt klar overflate, har imidlertid nylig blitt rammet av et problem som lokalbefolkningen allerede kaller en katastrofe. Hvert annet år svømmer millioner av rosa laks inn i disse vannet og dør etter å ha lagt eggene sine. Imidlertid er det en hake i naturens tilsynelatende naturlige syklus: denne arten har aldri eksistert i utgangspunktet. Den fortrenger også atlantisk laks, hvis bestand allerede er farlig lav.
Rosa laks, også kjent som pukkellaks eller pukkellaks på grunn av sin karakteristiske ryggkurvatur, ble introdusert i elver på Russlands Kolahalvøy på 1950-tallet for å stimulere den lokale økonomien. Mens denne laksen nå er en verdifull mat- og inntektskilde i Russland, utgjør den en trussel mot Norges mektige elver over grensen.
Denne arten vandrer ofte bort fra flokken og finner sitt hjem andre steder. Gjennom årene har den derfor forskjøvet seg vestover og nå, i tider med klimaendringer, er det en dramatisk økning i antallet rosa laks i Nord-Atlanteren. Millioner av dem avslutter deretter parringsreisen hvert annet år i Tana-elven, hvor de dør kort tid etter, råtner på bredden og forurenser vannet.
Fordi det er en ny art for lokalmiljøet, mindre enn atlantisk laks og krever spesiell lisens for å fange, er det ikke noe marked for denne fisken i Norge. Derfor har den norske regjeringen nå økt innsatsen for å stoppe uønsket vandring av rosa laks. «Vi har erklært krig mot denne invasive arten» sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
En smart felle som velger seg selv
Regjeringen har til nå bekjempet rosa laks med spesielle barrierer på hovedelvene, der fiskerne kunne fange dem mens atlantisk laks fortsatte å svømme. Denne funksjonsvarianten er imidlertid tidkrevende og fysisk krevende. En ny løsning med 100 % effektivitet er imidlertid allerede i prøvedrift.
Dette er en unik felle som bruker kunstig intelligens for å skille de to artene med absolutt presisjon. Det solcelledrevne systemet sørger for at rosa laks ledes til en egen merd mens atlantisk laks og andre arter kan vandre videre nedstrøms uforstyrret. Løsningen er et resultat av et samarbeid mellom teknologiselskapet Huawei, Berlevåg jeger- og fiskerforening og selskapene Troll Systems og Simula Consulting. I år havnet den også blant de TOP 10 kandidatene til FNs bærekraftspris av 450 nominasjoner. «Denne nominasjonen viser at innovasjon virkelig kan bidra til å løse komplekse miljøproblemer,» sier Kenneth Fredriksen, Senior Vice President i Huawei Europe. – Vi er stolte over å ha utviklet teknologi som beskytter norsk dyreliv.
Selv om smarte løsninger er veien videre i dagens situasjon, er det ikke bare Norge som snart må vurdere endringer knyttet til invasive arter. Dette kan være innføring av nye regler for å beskytte lokale økosystemer eller en endring i kommersiell fiskestrategi som vil føre til bruk av rosa laks som en ekstra matkilde. Spesielt ettersom klimaendringene fortsetter, kan det bare være et spørsmål om tid før denne fiskearten ekspanderer videre inn i Danmark, vannet i Østersjøen eller til og med kysten av Storbritannia. Imidlertid gjør intelligente teknologier mange ting enklere og gir menneskeheten verdifull tid til å skape langsiktige løsninger med maksimal effektivitet.
