Norge, Europas største gassleverandør, følger nøye med på fremdriften i en etterforskning av uforklarlige skader på en gassrørledning i Østersjøen og har allerede økt sikkerheten til sine energianlegg etter fjorårets Nord Stream-eksplosjoner.

Søndagens hendelse i Finskebukta, der finske myndigheter sa at en rørledning og datakabel ble skadet av «eksterne aktiviteter», har skapt bekymring for sikkerheten til energiforsyningen over hele Norden.

Norge eksporterte mer enn 120 milliarder kubikkmeter gass til EU og Storbritannia i 2022, hovedsakelig gjennom et system med rundt 22 rørledninger som strekker seg over mer enn 8800 km.

– Vi er nå i tett samråd med relevante sikkerhetsmyndigheter og overvåker situasjonen nøye for å vurdere passende sikkerhetstiltak, sier en talsmann for Gassco, operatøren av Norges gassrørledningsnett, til Reuters.

Ingen hendelser er rapportert i Norge, la talsmannen til.

Onsdag opplyste norsk politi at de hadde økt patruljering rundt landanlegg på vestkysten, inkludert Mongstad oljeterminal og to gassbehandlingsanlegg, Kollsnes og Kaarstoe.

«Sikkerhetsnivået har økt siden hendelsene i fjor og fortsetter å være det,» sa en talsmann for oljelobbygruppen Offshore Norge, med henvisning til sabotasjen av Nord Stream-rørledningene i september 2022.

Undervannsinfrastrukturen er imidlertid så omfattende at det er svært vanskelig å beskytte den.

– Vi snakker om tusenvis av kilometer med kabler eller rørledninger, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg torsdag etter et todagers NATO-møte om hendelsen i Østersjøen.

«Det er åpenbart umulig å ha en kontinuerlig militær tilstedeværelse langs alle disse rørledningene og infrastrukturene.»

NORTH STREAM

Etter Nord Stream-sabotasjen i september 2022 satte Norge inn marinen for å beskytte sine offshore olje- og gassplattformer i Nordsjøen, støttet av NATO-allierte som tyske og franske fregatter og britiske rekognoseringsfly. Patruljene fortsetter.

På land ble Heimevernet midlertidig satt inn for å bistå norsk politi med patruljering av olje- og gassanlegg på land.

I tillegg har energiselskapet Equinor undersøkt viktige rørledninger for gasseksport på vegne av Gassco, som Europipe II-forbindelsen til Tyskland.

Spesielle skip utstyrt med fjernstyrte undervannsfarkoster skannet rørledningene for noe uvanlig, som skader, fremmedlegemer eller grunnforstyrrelser.

Equinor fant ingenting mistenkelig, sa sikkerhetssjefen til Reuters i mai.

Norge utpekte Equinor og Gassco som selskaper kritiske for nasjonal sikkerhet, og samarbeidet mellom energiselskaper og landets etterretningstjenester ble trappet opp.

Flere bedriftsledere enn før ble kontrollert for å få sikkerhetsgodkjenninger slik at de kunne lese klassifiserte etterretningsoppdateringer.

– Vi møter regelmessig norske sikkerhetsmyndigheter for å sikre en felles forståelse av risikoene og situasjonen, og vi vurderer kontinuerlig risikobildet og tiltakene, sa en talsmann for Equinor denne uken.

I januar ble Anders Opedal, administrerende direktør i Equinor, invitert til NATOs hovedkvarter i Brussel for å diskutere måter å bedre beskytte offshore energiressurser. Dette var første gang en Equinor-sjef ble invitert.

Og i februar etablerte NATO en arbeidsgruppe for å beskytte undervannsinfrastruktur for å forbedre samarbeidet mellom militæret og energiindustrien.

Men «en nøkkelflaskehals er fortsatt overvåking, overvåking og informasjonsdeling, både mellom sivile og militære aktører, stater og i regionen,» sa Christian Bueger, professor i internasjonale relasjoner ved Københavns Universitet.

«NATO har ingen troverdige mottiltak annet enn å fremskynde arbeidet for å beskytte og sikre kritisk maritim infrastruktur,» la han til.