Norge avslutter salget av nye bensin- og dieselbiler etter to år, et tiår foran EU. Landet er verdensledende innen bruk av elektriske kjøretøy (EV), og veiene gir et glimt inn i fremtiden for mobilitet i Europa, skriver Euronews i en spesiell artikkel.

Elbiler utgjør nå mer enn 20 % av alle personbiler i landet og nesten 84 % av nye biler som selges. Dersom plug-in hybrider inkluderes, er dette tallet rundt 90 %, ifølge Norges Vegforbund (OFV).

– Fra et praktisk synspunkt er det bare en elektrisk personbil som rett og slett ikke interesserer kjøpere, sier Solberg Thorsen, administrerende direktør i forbundet.

Vi er det første landet som dreper forbrenningsmotoren.

Derimot er mindre enn halvparten av nye biler som selges i EU elektriske eller hybride. Hvordan oppnådde Norge høye tall og oppmuntret til kjøp av elbiler?

De elektriske årene

Ifølge Solberg Thorsen begynte Norges reise for å gjenoppfinne elbiler på 1990-tallet, da landet begynte å støtte Think, en innenlandsk kompakt elbil designet først og fremst for bykjøring og som Ford Motor hadde eid i flere år.

På den tiden klarte Think «å overbevise den norske regjeringen om å gi dem subsidier og frita elbiler fra alle bilavgifter», forklarte han. Elbiler kjører gratis på bomveier, parkerer gratis og tilgang til ferger i denne perioden er også gratis. De er fritatt for merverdiavgift og importavgifter, som tradisjonelt er høye for biler i Norge.

Alle disse insentivene skapte et gunstig miljø for Think og deres biler for å komme inn på markedet.

Så kom Tesla

Til å begynne med slet imidlertid batterielektriske biler med å få trekkraft, «og det var ikke før markedsintroduksjonen av Tesla Model S at ting virkelig begynte å bevege seg», sa Solberg Thorsen.

Elbilen Think City hadde en relativt kort rekkevidde på 160 km og en toppfart på rundt 100 km/t, mens Tesla S bød på rundt 426 km på en enkelt lading med en toppfart på 209 km/t – samt mer rom. og flere luksusfunksjoner.

Etter hvert som Tesla Model S gradvis bygde på suksessen, så andre bilprodusenter en mulighet og begynte også å introdusere batterielektriske biler.

Det var da alt eksploderte, sa Solberg Thorsen.

«Da Nissan Leaf, e-Golf og Tesla Model S kom på markedet, så vi en reell endring, og spesielt mellom 2018 og 2019 frem til i dag har det vært en veldig sterk vekst.»

Høykonjunkturen fikk det norske Stortinget til å gjennomgå insentiver og privilegier som elbiler nyter godt av, men «de var likevel enige om at det var veldig viktig å beholde dem», og noe av forklaringen er at «selvfølgelig er Norge et oljeproduserende land. . Solberg, sa Thorsen.

Vi trodde – og tror fortsatt – at elektrifisering av veitrafikk er en av hovedmåtene for å oppnå Parisavtalen.»

Parisavtalen, en juridisk bindende internasjonal traktat om klimaendringer vedtatt i 2015, sier at land må begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius.

Incentivene for å kjøpe elbiler i Norge har blitt noe mindre gunstige enn tidligere de siste årene, la han til, men økende miljøbevissthet og en sterkere ladeinfrastruktur har oppmuntret nordmenn til å ta elbilene i bruk som hovedtransportmiddel.

Pålitelig ladenettverk

I følge Vegforbundet og Norsk Elbilforbund er det «hovedsakelig» som må gjøres for å sikre en rask og reell overgang til el-transport opprettelsen av en helhetlig ladeinfrastruktur.

Upålitelig ladeinfrastruktur og lange ventetider – spesielt i perioder med høy etterspørsel – har vært et problem fra starten av, sa Peter Haugneland, visegeneralsekretær i Norsk Elbilforening. Problemet fortsetter imidlertid å forsvinne.

I de tidlige stadiene av overgangen til elektrifisering, mellom 2010 og 2015, var det «veldig vanskelig å finne en ladestasjon på hovedveier eller i byer», forklarte han. De fleste ladet kjøretøyene sine hjemme og brukte elektriske kjøretøy for å komme seg rundt.

Men ettersom elektriske kjøretøy kommer med større batterier og utvidet rekkevidde – slik at sjåfører kan bruke dem utover den daglige pendlingen og til og med reise på ferie – ble behovet for flere ladeporter over hele landet viktigere.

Den nye gruppen elbilkunder ønsker også å bruke bilen til lengre turer, sa Haugneland, og folk som bor i bygårder som ikke har lader hjemme har selvfølgelig også behov for et offentlig ladetilbud eller i det minste for å kunne lade opp på jobb.»

Og det er «noe vi jobber aktivt med», la han til.

Norsk Elbilforening, også kjent som Norsk Elbilforening, er en ideell organisasjon med over 120 000 medlemmer som betaler en årlig medlemskontingent for å bidra til å fremme adopsjon og bruk av elbiler. Til gjengjeld engasjerer organisasjonen seg aktivt med politikere for å lobbye for elbilvennlige retningslinjer og forskrifter.

Norsk Elbilforening har laget en nasjonal ladedatabase der den fører statistikk for alle ladestasjoner i landet. Ifølge dem går ting «i riktig retning».

Norge har det tredje største offentlige elektriske hurtigladenettverket i Europa etter Tyskland og Storbritannia, som har mer enn 10 ganger så mange innbyggere.

Betalingsmetoder og brukeropplevelse

Norsk elbilforening anslår at det nå er rundt én hurtiglader for hver 100 elbil i Norge – nok til å unngå rekkeviddeangst blant nye og fremtidige elbileiere.

Haugneland sier at snublesteinen som trenger oppmerksomhet nå er mer kompleksiteten til betalinger og elbil-lademetoder.

Det eneste i Norge man ikke kan betale for med kreditt- eller debetkort er hurtiglading», sa han og la til at lading på ulike stasjoner ofte innebærer «en jungel av løsninger ulike betalingsmåter».

Elbilførere i Norge må samarbeide med ulike ladeleverandører, som hver krever registrering på ulike plattformer og apper. Prosessen tar tid og resulterer i lange køer ved ladestasjoner, sa Haugneland.

– Så dette er noe vi jobber med også, sier han og viser til at Stortinget har vedtatt at alle ladestasjoner skal ha kortbetaling fra og med i år.

Vil Europa en dag ta igjen Norge?

Solberg Thorsen sa at fremtiden for elektriske kjøretøy i Norge ser «ganske lys ut», med landet på vei til å gå helt elektrisk «flere år foran Europa».

Det vil ta litt tid, sannsynligvis til 2040, før vi ser en stor endring i Europa, spådde han.

En av utfordringene som fortsatt hindrer mange europeere fra å kjøpe elektriske kjøretøy er at den opprinnelige kjøpesummen kan være betydelig høyere enn for konvensjonelle forbrenningskjøretøyer. Men Haugneland er sikker på at etter hvert som markedet for brukte elbiler vokser, vil elbiler bli rimeligere og attraktive for et bredere publikum.