Miljø- og samiske aktivister blokkerte onsdag et kryss i Oslo sentrum for å protestere mot fortsatt drift av vindturbiner, to år på dagen etter at en rettskjennelse erklærte dem ulovlige.
Den 11. oktober 2021 konkluderte Norges Høyesterett med at to vindparker bygget på Fosenhalvøya vest i landet på land brukt av samiske (tidligere samiske) reindriftsutøvere krenket de FN-garanterte rettighetene til denne urbefolkningen.
To år senere er 151 turbiner fortsatt i drift.
Dommerne i landets høyeste rettsinstans avgjorde ikke skjebnen til disse turbinene hvis de avgjorde at tillatelsene som ble gitt var ugyldige.
Onsdag sperret hundrevis av aktivister, noen kledd i tradisjonell samisk drakt, en hovedpulsåre i den norske hovedstaden, hvor de satte opp en lavvo (samisk telt) for å kreve riving av vindturbinene, samt restaurering og tilbakeføring. land.
Noen satt på bakken og foldet ut et banner hvor det sto «Urfolksrettigheter er ikke frivillige».
– Statsminister (Jonas Gahr) Støre må ta ansvar, få slutt på dette bruddet på menneskerettighetene og sørge for at det ikke skjer igjen, sier Gina Gylver, president i den norske avdelingen av NGO Friends of Earth.
De hardbarkede handlingene som samiske aktivister har foretatt på hver symbolsk dato siden høyesterettsdommen forventes å vare i flere dager og har fått støtte fra den svenske aktivisten Greta Thunberg fra torsdag.
Hun meldte seg inn i bevegelsen i slutten av februar, da det var gått 500 dager siden rettsavgjørelsen.
Regjeringen ba de samiske hyrdefamiliene om unnskyldning og satte i gang mekling for å finne en løsning for å forene storfehold og vindturbiner.
Han kunne ikke nås for umiddelbar kommentar onsdag.
Denne filen er desto viktigere fordi den kan danne presedens for annen infrastruktur eller prosjekter som planlegges på store territorier som tradisjonelt brukes av samene i resten av landet.
Dette fellesskapet har rundt 100 000 medlemmer spredt over Norge, Sverige, Finland og Russland og levde lenge hovedsakelig av fiske og delvis av nomadisk reindrift.