Norsk etterretning sa fredag ​​at utvisningen av 15 russiske ambassadeansatte mistenkt for å være etterretningsoffiserer hadde redusert, men ikke helt eliminert, risikoen for russisk spionasje betydelig.

Torsdag kunngjorde det nordiske landet at det hadde erklært 15 russiske diplomater – omtrent en tredjedel av ambassadeansatte i Oslo – for persona non grata fordi de hadde «begått aktiviteter uforenlig med deres diplomatiske status».

Avgjørelsen økte spenningen mellom Oslo og Moskva, allerede anstrengt etter Russlands invasjon av Ukraina.

– Risikoen for spionasje fra Russland har ikke forsvunnet, men den har avtatt betraktelig, sa Inger Haugland, leder for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), på en pressekonferanse fredag.

Hun forklarte at personene som ble sendt var «spesialister på forskjellige felt».

Disse personene var ifølge dem involvert i blant annet rekruttering av etterretningskilder, avlytting og teknisk spionasje, og anskaffelse av teknologi.

Haugland ga eksemplet med en mistenkt etterretningsoffiser som forsøkte å skaffe seg «avansert undervannsteknologi» på vegne av den russiske militære etterretningstjenesten (GRU).

Ifølge PST ble russisk spionasjevirksomhet under diplomatisk dekke kompromittert, men andre kanaler forble åpne.

I. Haugland påpekte at det er fare for spionbesøk, såkalte «sleeper agents», sivil etterretningsinnhenting og nettspionasje.

«Risikoen for spionasje har endret seg som et resultat av den russiske invasjonen av Ukraina,» bemerket tjenestemannen.

«Russland har mer å vinne og mindre å tape på spionasje i Europa og Norge,» la hun til.

Ifølge PST er det skandinaviske landet spesielt interessant for Moskva på grunn av forsvarsindustrien og energisektoren.

Moskva har lovet å svare på utvisningen av 15 ansatte ved sin ambassade.

– Dette er nok et ekstremt uvennlig skritt som vil bli fulgt av gjengjeldelsestiltak, sa talsmann for den russiske ambassaden Timur Chekanov til AFP på e-post.