For eksempel er det det berømte spørsmålet om kaien hvor MS Romantika måtte legge til kai. Denne brygga ble aldri bygget, men spilte en rolle i bortfallet av fergetjenesten. HNL fikk bruke kai i Beatrixhafen frem til 1. oktober, men ble beordret av Groningen Seaports til å stille med egen fast kaiplass.

Partene peker på hverandre

Etter 1. oktober var det ikke lenger en privat brygge og fergen klarte ikke å gå inn i Eemshaven flere ganger fordi det ikke var noe sted å legge til. HNL måtte betale for byggingen av selve brygga. Spørsmålet er hvorfor? Hvorfor betalte ikke Groningen Seaports for byggingen av brygga og ba deretter HNL om penger for å bruke den?

Kurator Hans Silvius spurte alle involverte, provinsen, Groningen Seaports og HNL. «Jeg tror det vil være en normal måte for havnesjefen å finansiere byggingen av slike anlegg. Det er ikke helt klart for meg hva som gikk galt her. I diskusjoner om dette peker partene fingre til hverandre. Og jeg vet ikke hvem som har rett lesing. For eksempel fikk jeg vite av provinsen at HNL ønsket å overta saken selv fordi de syntes de eksisterende planene var for tungvinte. HNL ville ha foreslått at de kunne gjøre det billigere selv.»

Kostnaden for brygga vil være 12 millioner. Da arbeidet skulle begynne, hadde HNL allerede store tap. I det første leveåret var det et tap på 16 millioner. Selv om billettsalget blomstret, var kostnadene enda høyere.

Aksjonæren burde vært overbevist tidligere

Dette burde HNL ha forventet, mener Silvius. Det unge selskapet burde ha kontaktet aksjonærer fra starten av, sier han. «Du bør umiddelbart si til aksjonæren: «Det er flott at du vil delta, men vi vil ha en pott på rundt 15 millioner for å dekke tapene våre det første året».

Det skjedde ikke, sier kuratoren. «Det betyr at du må stole på kontantstrømmen som kommer fra passasjerer som kjøper billetter.» Da må du være trygg på at dette er nok. Hvis du i tillegg må betale depositumet for skipet ditt (4 millioner), er du underbetalt. Og dette vil fortsette å trekke ut.»

Hvis aksjonærene når 6,5 millioner i november 2022, vil det faktisk ikke være nok til å komme seg ut av krisen. HNL kommer i en vanskelig situasjon, tilliten til selskapet svinner og i de påfølgende månedene klarer ikke fergen å legge til kai i Eemshaven flere ganger på grunn av kaiproblemer.

Dette resulterer i at Romantika noen ganger driver til sjøs i timevis før den kan komme inn i havn, og også i kanselleringer av seilinger.

Flyttingen til Emden

I fjor vår bestemte HNL seg for å flytte fra Eemshaven til Emden. «Debakelen at folk ikke kan bo i Eemshaven,» sier Hans Silvius. «Jeg forstår fortsatt ikke helt detaljene. Men jeg kan si at det har hatt en ekstrem negativ innvirkning på forretningsdriften. De posisjonerer seg som et fergetilbud mellom Eemshaven og Kristiansand. Da er det selvfølgelig ikke gledelig at du først forlater Cuxhaven og deretter Emden.

Flyttingen kostet penger. Hvor mange? Silvius kan ikke si. «Du må være forsiktig, dette trinnet var selvfølgelig ikke et isolert tilfelle. Men det kunne selvfølgelig vært det siste slaget.

Etter konkurs

For bare noen måneder etter flyttingen faller teppet for Holland Norway Lines. Konkurs vil bli begjært 1. september. Rett etter konkursen tok flere parter kontakt med Silvius for en ny start. To av dem ser nå ut til å for alvor prøve å gjenopplive en fergeforbindelse mellom Holland og Norge.

Kurator kan ikke si om dette vil skje fra Eemshaven. Han synes det er logisk at det er interesse. «Hvis du ser at HNL hadde 400.000 passasjerer, så er det et behov i markedet. Fritidsmarkedet ser ut til å boome og Skandinavia er etterspurt.»

Silvius mistenker at vekst også er mulig. I tillegg til etterspørselen fra passasjerer vil godstransport kunne være en inntektskilde for fergetilbudet. «Dette var fortsatt et forsømt barn på HNL. Men hvis du konsekvent reserverer et fast område på skipet til lastebiler, tror jeg du kan generere gode inntekter. Alt i alt har du et fint marked.»