På besøk i Israel ba Lloyd Austin tidligere Iran om å avslutte sin «støtte» til Houthi-operasjoner mot kommersiell skipsfart etter samtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
19/12/2023, 08:4819.12.2023, 12:16
Mer fra «International»
Den amerikanske forsvarsministeren kunngjorde mandag (18. desember) dannelsen av en 10-nasjons koalisjon i Rødehavet for å motvirke gjentatte angrep fra houthiene mot skip som de jemenittiske opprørerne anser som «tilknyttet Israel».
I tillegg til USA, indikerte Lloyd Austin i en pressemelding at Frankrike, Storbritannia, Bahrain, Canada, Italia, Nederland, Norge, Spania og Seychellene også vil delta i denne koalisjonen. Og for å legge til:
«Den nylige eskaleringen av hensynsløse Houthi-angrep fra Jemen truer den frie flyten av handel, setter livene til uskyldige sjøfolk i fare og bryter internasjonal lov. «Det er derfor jeg i dag kunngjør etableringen av Operation Guardian Prosperity.»
Israel er ikke blant statene som Pentagon-sjefen sier er en del av Rødehavskoalisjonen. I 2019 lanserte Washington en marinekoalisjon for å beskytte sjøtrafikken i Persiabukta-farvannet etter en rekke angrep USA tilskrev Iran, som de benektet var bak dem.
Gjennomreise stoppet
Mandag 18. desember tok houthiene på seg ansvaret for nye angrep i Rødehavet rettet mot to skip «knyttet til Israel». I en uttalelse hevdet de å ha «gjennomført en militær operasjon mot to skip knyttet til en sionistisk enhet ved bruk av sjøfly», og identifiserte de målrettede skipene som M/T Swan Atlantic og MSC Clara.
Eieren av den norske M/T Swan Atlantic innrømmet at tankskipet var blitt truffet av en «uidentifisert gjenstand». «Heldigvis ble ikke de indiske besetningsmedlemmene skadet, og ifølge dem fikk skipet bare begrenset skade,» sa skipets norske eier, Inventor Chemical Tankers, i en uttalelse.
I nær fremtid forlater skipsgiganter ruten gjennom det strategiske Bab al-Mandeb-stredet, som skiller den arabiske halvøy fra Afrika og som 40 % av verdenshandelen går gjennom. Etter ledelsen av mange redere kunngjorde den britiske hydrokarbongiganten BP og den taiwanske shippinggiganten Evergreen at de suspenderte all transitt i Rødehavet på grunn av de gjentatte angrepene.
I slutten av forrige uke kunngjorde danske Maersk, tyske Hapag-Lloyd, franske CMA CGM og italiensk-sveitsiske MSC de siste dagene at deres skip vil ikke lenger bruke Rødehavet «inntil videre», i hvert fall til mandag, eller til det er «trygt» å passere. Sjefen for fransk diplomati, Catherine Colonna, anslo søndag at disse angrepene «ikke kan gå ubesvart».
«Ingen forbindelse med Israel»
Houthiene, som kontrollerer store deler av Jemen, har advart om at de som svar på krigen mellom Israel og den palestinske islamistgruppen Hamas på Gazastripen vil sikte mot skip som seiler utenfor landets kyst dersom de har forbindelser til Israel. Flere missiler og droner ble skutt ned av krigsskip som patruljerte området.
Rødehavet er «havets motorvei» som forbinder Middelhavet med Det indiske hav, og derfor Europa med Asia. Rundt 20 000 skip passerer gjennom Suezkanalen hvert år, som er porten til og fra Rødehavet.
Eieren av det norske skipet M/T Swan Atlantic spesifiserte at tankskipet reiste fra fastlands-Frankrike til Réunion, med vekt på:
«Skipet har ingen forbindelse med Israel, verken fra eieren (Norge), teknisk ledelse (Singapore) eller lastingen»
Det er nå under beskyttelse av den amerikanske marinen.
Hvis de ikke lenger passerer gjennom Suezkanalen og Rødehavet, må skip omgå Afrika og passere Kapp det gode håp, noe som vil forlenge reisene betydelig.
For å koble Rotterdam til Singapore, vil omveien forlenge reisen med 40 %, fra omtrent 8.400 nautiske mil (15.550 km) til 11.720 miles (21.700 km), ifølge S&P Global. Flere skip, hovedsakelig fra Maersk og MSC, har allerede gjennomført denne reisen de siste dagene, forklarer han.
(ats/sia)
Tirsdag rapporterte Ukraina om flere russiske angrep i de østlige og sørlige regionene. Den ukrainske presidenten innrømmet vanskeligheten med den militære situasjonen.
Tirsdag rapporterte Ukraina om dusinvis av russiske angrep på øst- og sørfronten. En dag tidligere innrømmet den ukrainske presidenten at situasjonen var «ekstremt vanskelig» for styrkene hans, fratatt ammunisjon og amerikansk hjelp, etter nesten to år med krig.