– Det er stor sjanse for at noe skjer. Det er for tiden krig i Europa, så det er viktig å være forberedt, forklarer Marie Tjosaas Jota (17).
Han er på studietur til Telegrafbukta i Tromsø med klassen sin.
På denne solskinnsdagen er det få minner fra krisen, men i bakhodet til 17-åringen ligger frykten for at noe kan skje.
De har nettopp lært om personlig skoleforberedelse etter at myndighetene oppdaterte forberedelsesrådene deres i slutten av mai.
– Folk tror at vi forbereder oss på krig, sier Rumaisa Ibrahim Karar (17).
Foto: Simen Wingstad / NRK
Den største frykten for krig i nord
En fersk NRK-undersøkelse viser at 35 prosent av befolkningen frykter at det blir krig eller invasjon i Norge.
Det er mest vanlig blant personer under 50 år som har denne frykten, og minst blant personer over 80 år.
Undersøkelsen er utført av Norstat for NRK. Et representativt utvalg på 1000 personer ble spurt om hva de fryktet ville skje i Norge, og mer enn én av tre sa at det var krig eller invasjon.
– Det er oppsiktsvekkende, men ikke nødvendigvis så lett å forklare.
Det sier Mads Motrøen, leder for politiske målinger i Norstat, til NRK.
Og i Nord-Norge er denne andelen mye høyere enn i resten av landet. Her svarer nesten halvparten, det vil si 44 prosent, at de er redde for en slik krise.
– Selv om utvalget fra Nord-Norge er lite, er det en høy nok andel til å skille den betydelig fra resten av landet som helhet, sier Motrøen.
– Konsekvensen av en endring i situasjonen
– Det er naturlig at denne frykten er noe større i nord, da Russland grenser til våre nordlige regioner, forklarer Tom Røseth, førsteamanuensis ved Forsvarshøgskolen.
Han påpeker at nordlendingene har et langsiktig godt samarbeid med Russland, og for mange er det synd at den sikkerhetspolitiske og politiske situasjonen har endret seg så radikalt.
– Realiteten er imidlertid slik og konsekvensene av endringen i situasjonen er nettopp slik at det er større frykt for krig.
For den største trusselen mot Norge kommer nå fra Russland, viser det seg trusselvurderinger etterretnings- og sikkerhetstjenester.
Dosent Tom Røseth ved Forsvarshøgskolen.
Foto: Ingvild Vik / NRK
– I tillegg kommer digitale trusler fra Russland, men også fra andre aktører som Kina.
Røseth påpeker at det foreløpig er lite sannsynlig at Russland og NATO havner i krig.
– Begge sider prøver å unngå det. Ingen bryr seg. Så jeg vil si at sannsynligheten er lav, men fortsatt høyere enn den var.
Sveriges og Finlands inntreden i forsvarsalliansen skapte også en mye sterkere flanke i nord.
Hva gjør du hvis strømmen går, vannet er forurenset eller du ikke får mat til deg og familien din? Journalist og småbarnsfar Christer Johnsgård verifiserer den virkelige situasjonen med sine egne og naboenes beredskapsplaner:
De fleste frykter disse krisene
Ingri Fredriksen og Kirsti Pedersen nyter en kopp kaffe på en benk i Telegrafbukta. De er ikke spesielt redde for krig eller andre kriser.
– Vi tror nok det ikke blir noen krise, sier Pedersen.
Ingri Fredriksen og Kirsti Pedersen tror ikke krisen vil ramme Norge i nær fremtid.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRK
– Jeg vet ikke hva slags krise som kan oppstå, sier Fredriksen og legger til:
– Jeg er ikke spesielt redd for Putin, men det burde kanskje vært ham i dette tilfellet.
Pedersen lister opp de potensielle farene han kan forestille seg: naturkatastrofer, strømbrudd, datahakking.
«Det kan skje, men jeg tenker ikke på det,» sa hun.
NRKs undersøkelse viser at Pedersen har noe. Det er krisene nordmenn flest frykter.
– Håndtere kriser godt
Kjersti Kristiansen, underdirektør for beredskap i Statssjefen i Troms og Finnmark, forstår at det er disse krisene folk flest frykter. De har tross alt allerede truffet oss flere ganger.
– Det er kanskje naturlig å tenke at man er mer utsatt for hvordan man selv har det med kroppen sin.
Kjersti Kristiansen, underdirektør for beredskap i Statsforvaltningen i Troms og Finnmark.
Foto: Ingvild Vik / NRK
Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å ivareta folks sikkerhet ved krise, mens statsforvalteren skal sørge for at kommunene respekterer denne forpliktelsen.
Kristiansen peker på «Ingunn»-stormen som rammet store deler av Nord- og Midt-Norge i vinter.
– Vi håndterer disse hendelsene veldig bra, både i bygdene og i hver enkelt av oss som befinner oss uten strøm og har få kommunikasjonsmidler, sier Kristiansen.
Røset mener at svarene på undersøkelsen i stor grad reflekterer dagens trusselbilde.
– Vanskelig å oppdage digitale angrep er situasjoner der trusselaktører som Russland og Kina har en lavere terskel. Han mener det derfor er en reell trussel.
Dosent Tom Røseth ved Forsvarshøgskolen.
Foto: Ingvild Vik / NRK
– Verre for de unge
Jota og Karar, 17, sier det er viktig å ikke bekymre seg for mye før krisen rammer.
– Så lenge du er forberedt og vet at du kan håndtere det hvis noe skjer, er det ingenting å bekymre seg for, sier Jota.
– Og hvis noe skjer, har vi de væpnede styrkene og vi er en del av et stort fellesskap som tar vare på oss, sier Karar.
Også vennene Fredriksen og Pedersen har en avslappet holdning til krisediskusjonene.
– Det er ikke så farlig for oss som er litt eldre, det er verre for ungdom. Fortsetter vi er det ikke så viktig, sier Fredriksen.
Kirsti Pedersen er ikke spesielt bekymret for krig.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRK
– Ja, det er jeg egentlig ikke enig i, sier Pedersen og legger til:
– Jeg hadde tenkt å leve noen år til.
Begge har imidlertid en plan i tilfelle en krise oppstår. Både Fredriksen og Pedersen eier hus på landsbygda.
– Vi snakket om at vi må prøve å få det til hvis noe skjer. Så vi må sørge for at vi har nok gass til å komme dit, og det tror jeg er da vi blir reddet, sier Pedersen.
Verre er det for Fredriksen, som eier elbil. Men vennen hennes kommer til unnsetning:
– Du kan sitte med oss, sa Pedersen.
Hei!
Har du noen kommentarer eller ideer etter å ha lest saken? Eller kanskje du har noe du brenner for, en god historie eller et morsomt tips? Send meg gjerne en mail!
Publisert 21.06.2024, 03.05
2024-06-21 06:03:48
1718946303
#flertall #befolkning #nord #Norge #frykt #krig #NRK #Troms #Finnmark
I slekt
