Det nordiske landet, den største olje- og gasseksportøren, vurderer å åpne sine kystområder for dyphavsgruvedrift, en prosess som krever parlamentarisk godkjenning, men som har reist bekymring for miljøpåvirkningen.
– Metaller funnet på havbunnen inkluderer magnesium, niob, kobolt og andre sjeldne jordartsmetaller som er på EU-kommisjonens liste over essensielle mineraler, heter det i en rapport fra Oljedirektoratet (OD), som har utført forskningen.
Ressursestimatet, som dekker avsidesliggende områder i Norskehavet og Grønlandshavet, antyder 38 millioner tonn kobber, nesten det dobbelte av verdens årlige produksjon, og 45 millioner tonn sink lagret i polymetalliske sulfider. De ble funnet midt i havet, der magma fra jordens mantel når havbunnen, på en dybde på rundt 3000 meter, sa tjenestemenn.
Omtrent 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt er anslått å være inneholdt i manganskorper som vokste på berggrunnen over millioner av år, sammen med 1,7 millioner tonn cerium, et sjeldent jordmetall som brukes i legeringer.
Andre sjeldne jordmetaller som neodym, yttrium og dysprosium antas også å være tilstede i manganskorpen.
«Sjeldne og dyre mineraler som neodym og dysprosium er kritiske for vindturbinmagneter og elektriske kjøretøymotorer,» sa OD.
Miljøorganisasjoner har bedt Norge om å utsette leting etter havbunnsmineraler inntil videre forskning er utført for å forstå organismene som lever på havbunnen og virkningen av gruvedrift på disse organismene.
