Stemningen på denne festen er spesiell, melder en journalist Fokus Agency. Jo lenger nord du kommer, jo dypere blir historien og jo dypere snødekket. En skjønnhet som ikke kan måles med ord. Og ideer om minusgrader skaper ikke en følelse av kulde i det hele tatt. Tvert imot er de vanligvis forbundet med en peis, varme, komfort og nødvendigvis korte ermer. For overalt, i boliger og offentlige bygninger i dette landet, er varme aktet. Ingen sparer på å være varm. Skandinaver elsker den varme komforten i hjemmet sitt.

Og når de er ute kjenner de nesten ikke kulden, selv om det er 40 minusgrader. Hvis du spør dem hvordan, vil nordmenn fortelle deg at det ikke spiller noen rolle hvor kaldt det er ute, det som betyr noe er hvordan du er kledd. Og klærne der er virkelig laget på en slik måte at kulden nesten ikke har kontakt med kroppen, og de har nødvendigvis lysreflektorer. Nesen og kinnene er de eneste som forblir eksponerte og røde som julenissens drakt. Men for dem betyr det helse. Nordmenn er herdet til å møte harde ytre forhold. Dette er hva vi lærer dem fra de er veldig små på skolen. De skal ikke være redde for snøstorm og snø, måke snøen foran huset og ta med ved til peisen fra kuldeskuret.

Allerede i barnehagen tar læreren med seg småbarnsflokken for å spise i naturen, også om vinteren. Barneskoleelever skal også ta minst en tur per uke i naturen. De tar på seg de såkalte «ute bukse»-buksene, som er vanntette og ruller fritt i snøen og nyter naturens skjønnhet. Generelt er naturen en slags relikvie for dem. I naturen kan du lage en grill med de obligatoriske pølsene i en bolle og leke til du glemmer, uansett grad. Alt dette organiseres av skolelærerne, og barna tar med egen mat på «grillen».

Men jeg snakket om jul!

Nordmenn begynner å forberede denne ferien fra slutten av november. Hus, gårdsplasser, trær, gjerder, alt er dekorert og opplyst med utallige flerfargede lys. Butikkene bugner av julestjerner, lamper, lysinstallasjoner, leker og smådetaljer, juleluer og kostymer, omtrent alt du kan tenke deg.

Hvert hus har julestjerner i vinduene, som aldri lukkes med gardiner om kvelden. Hvert hus har et juletre og mange planter et grantre i hagen sin og pynter det. I små landsbyer i nord kan du se spesielle lykter foran inngangene, laget av frosne isbøtter, der det tennes lys. Eventyrhjort og alver, røde hus og flerfargede figurer står på gårdsplassene til de mest romantiske og tilbedende julefeiringene.

Alle hus er opplyst og lampene er ikke slått av, da dette ikke aksepteres. Hvis minst ett lys i huset ikke er tent, betyr det at det er ubeboelig.

Jul i Norge er dagen for tusenvis av gaver. Dette er ikke til å gå glipp av. Tradisjonen har vært sementert i årevis. På denne dagen utveksles gaver ikke bare mellom de nærmeste medlemmene av familien, men også mellom slektninger og naboer. Det kan være noe lite, hjemmelaget, men det skal være en gave. Juletreet er fullt av godt innpakket og pyntet esker og pakker som pakkes ut hele kvelden. Gaven må legges under juletreet for kvelden 24. desember. Fordi jul i Norge feires på denne datoen. Vi feirer ikke julaften der. Andre julenatt finner sted den 25. og den tredje den 26. desember. Ingenting fungerer i disse dager. Til og med dagligvarebutikker er stengt. For alle ønsker å være hjemme med familien sin, sier nordmenn uten en unse av harme.

Et veldig viktig poeng er kjolen under festkvelden. Kvinnekjoler må nødvendigvis være røde eller lignende toner.

Og middagen, som overalt for denne feiringen, er rikelig og variert. Før det rettes spesiell oppmerksomhet til bordet og dets arrangement. Røde lys, røde og blå servietter, røde duker, røde gardiner, julehus laget av kaneldeig limt med melis og andre dominerer.

Den mest populære og tradisjonelle juleretten i Norge er den såkalte «fisken». Dette er svinekjøtt fra den saftigste delen av grisen med ribbe. Den er tilgjengelig i alle butikker uten feil. Faktisk er det som den eneste delen av festen. år, hvor nordmenn spiser svinekjøtt. Andre ganger foretrekker de stort sett biff og fisk. vSvinekjøttet må tilberedes hjemme, og skinnet er tidligere kuttet med en spesiell kniv. Jo sprøere fisken er, jo bedre. Ifølge legenden avhenger skjebnen til ekteskapelige forhold av graden av steking av fisken. Toppingene er surkål, men tilberedt med litt sukker, samt rødkål, også søt. Det norske julebordet er også fullt av tørket fisk, tilberedt etter en spesiell hemmelig oppskrift. Ferien er ikke komplett uten stekt kalkun med tillegg av ulike aromatiske sauser.

Poteter, som må kokes, er også en obligatorisk del av julemåltidet, det samme er fiskeboller og hjemmelagde polsepølser. Det hele er «jul», som betyr jul. Til og med julebrød selges, som minner om kozunacene våre.

Alt i butikkene før jul selges halvfabrikat og nødvendigvis til kampanjepris, slik at alle kan ta godt i mot høytiden. På disse høytidene er kampanjer i full gang. Ingen av handelsmennene tenker engang på å lure og skade kundene sine, fordi følelsen av empati og medfølelse er spesielt sterk.

Desserter er veldig viktige for folket i dette landet. Skandinavene fremhever dem spesielt, selv når det ikke er en helligdag. De drikker gjerne kaffe med kaker og vafler i ukedagene. De spiser is når som helst på året, spesielt om vinteren, uten frykt for forkjølelse.

Men i julen er den tradisjonelle desserten søt ris med melk og tyttebærsaus. Hjemmelagde kaker, sprø oblater med honning og vanilje, tallerkener med pepperkaker med krider /kanel og nellik/, bakt med kjærlighet, står alltid på julebordet. Blant juledelikatesser er det mange sjokoladekaker, med tilsetning av rosiner og annen tørket frukt og nøtter. Disse godbitene er vanligvis supplert med farget pulver, krem ​​og andre smakfulle dekorasjoner.

Til slutt prøver nordmenn å ikke kaste mat. Etter gammel tradisjon skal de ha på tallerkenen akkurat det de kan spise, og resten av det varme julemåltidet kan tilbys igjen til lunsj i kald versjon. Alle uspiste poteter, kjøttboller og polseta samles og en ny rett «piti pane» eller «alt i pannen» tilberedes.

Og det er kanskje ikke for ingenting at landet er blant de rikeste i verden, for her råder fortsatt sunne landlige tradisjoner og praktisk sunn fornuft.

Og selv om det stort sett er ganske mørkt utenfor denne tiden av året, glitrer lyset fra alle kanter. Selv fra de kjente norske fjordene, hvis vann er dypt. Det er en type attraksjon som tiltrekker seg turister hele året. De trange buktene, der havet bokstavelig talt smelter sammen med landet, fryser aldri fordi den varme Golfstrømmen er veldig nærme. Norske fjorder er de største og dypeste i verden. Det er en sann fornøyelse å ta en hurtigbåttur i disse dype vannet. Men bare godt kledd, selvfølgelig.

Totalt sett er julen i Norge en fantastisk mulighet til å mimre om den virkelige luftige vinteren, omgitt av modige og tøffe mennesker som alltid smiler og hilser på deg som om du er en gammel kjenning.