Innlegg med identisk innhold spres av nettpublikasjoner og vinner popularitet på sosiale medier.
En fransk journalistisk etterforskning, ifølge hvilken norsk laks er giftig, deles igjen blant bulgarske Facebook-brukere.
Per 8. mars 2023 vakte innlegget fra denne Facebook-kontoen «Fisk for massebedøvelse: hele sannheten om norsk laks», datert 28. februar 2023, 2,5 tusen reaksjoner og ble delt 2,4 tusen ganger.
En sjekk for BNT bemerket at artikkelen refererte til en France 2-undersøkelse, men det var nesten 10 år siden, 7. november 2013.
Det viser seg at til dags dato foregår industriell lakseproduksjon i Norge etter andre regler.
Rapporten
Den opprinnelige rapporten gjelder et industrielt lakseoppdrettsanlegg i Norge. I den hevder en norsk miljøverner at oppdrettsanlegget oppdretter 2 millioner fisk, som er for mange, og på et tidspunkt hvor forekomsten av sykdommer og parasitter er høy.
Ifølge rapporten skjuler lokale bønder for forbrukerne at de bekjemper sykdommer og skadedyr ved å sprøyte kraftige plantevernmidler i vannet, som er helsefarlige. Problemet er at det er mye fisk på relativt små rom, selv med nok plass til å svømme.
Industri
På oppdrettsanlegg har laks begrenset plass. Dette gir god reproduksjon og sjansene for overlevelse av den nye generasjonen er høyere enn i naturen.
Lakseproduksjonen i Norge er den nest største inntektskilden etter olje.
Frankrike er den største forbrukeren av norsk laks. Et år før rapporten ble offentliggjort, i 2012, var det importert 103.417 tonn til landet. Plantevernmidler som brukes mot skadedyr er forbudt i Frankrike.
Forbruksanbefalinger
I 2013 endret franske helsemyndigheter sine anbefalinger for fiskeforbruk for å begrense det til to ganger i uken. Det anbefales at et av disse måltidene ledsages av fisk som laks.
Noen måneder før rapporten fra franske journalister anbefalte den norske regjeringen også gravide og barn å begrense forbruket av fet fisk som laks, hvis fett fanger opp forurensende stoffer.
Lakseprodusenter med posisjon
Nesten et år etter France 2-rapporten, 26. september 2014, sendte AFP en artikkel som tilbakeviser tesen om sprøytemidler i laks. Byrået siterte en representant for Marine Harvest, Norges største lakseprodusent, hvis produksjon utgjør mer enn 1 million tonn per år.
«Jeg er trist å høre dette fordi det ikke er tilfelle i det hele tatt. Nivåene av giftstoffer, som du kaller dem, er godt under nivåer som anses som trygge. Vi jobber hardt fra et teknisk synspunkt for å finne løsninger for å redusere medisinsk risiko,» Det sa Randy Holdersen, Marine Harvests mattrygghetssjef, den gang.
Selskapet har 114 gårder i landet. Laksen er oppdrettet i sirkulære garn, 30 meter dypt inne i fjordene, som hver inneholder 180 000 fisk, omtrent 11 ganger mindre enn mengden angitt i avlsrapporten som ble utgitt et år tidligere.
Statlige tiltak i Norge
I mars 2015 la den norske regjeringen frem en «White Paper» for landets parlament, hvor det ble foreslått et helt nytt system for regulering av lakseoppdrett på fabrikkanlegg. Forslaget ble akseptert med bred støtte fra parlamentsmedlemmer.
Selskapet er forpliktet til forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakseoppdrettsnæringen. Som en indikator på antall fisk som holdes i en merd (merdene består av en flytende del, garn og et forankringssystem) tas konsentrasjonen av lakselus, som igjen bestemmer behandlingen mot parasitter.
Laksens største fiende er lakselus
Lakselus er en av de store utfordringene lakseoppdrettsanlegg står overfor. Favorittmaten til disse bittesmå krepsdyrene er blod og slim fra fisk. De bruker kroppen som en sugekopp for å holde på byttet sitt.
Når den er etablert, formerer lusen seg raskt. Immunforsvaret til fisk svekkes, de går raskt ned i vekt og dør ofte.
Skadene forårsaket av små lus utgjør rundt 500 millioner euro per år bare i Norge, forklarer Esben Beck, finalist i European Inventors Awards 2019.
Produksjonsvurdering
En 2021 Seafood Watch-rapport sporer tilstanden til industriell lakseproduksjon i Norge, Chile, Skottland, Canada og USA.
Vurderingen for Norge er at bruken av antimikrobielle midler er svært lav og bruken av sprøytemidler mot lakselus har gått betydelig ned de siste årene. Ifølge organisasjonen ligger forklaringen i lakselusens motstand mot kjemiske behandlinger og letingen etter alternative metoder for å bekjempe dem.
Konklusjon: sosiale nettverk formidler gammel informasjon presentert som ny. I mellomtiden er en endring i industriell oppdrettsmetode av denne typen fisk godkjent i Norge, og det som ble beskrevet i 2013-rapporten samsvarer ikke med dagens situasjon. En rapport fra 2021 fant ingen forhøyede nivåer av plantevernmidler.
