Diskusjon
Svangerskapsdiabetes, hyperemesis gravidarum, preeklampsi, fedme og folatbruk er ofte studerte emner. Noen studier har vist lavere prevalens av visse svangerskapsutfall, men flertallet har vist relativt høy sykdomsrisiko blant innvandrerkvinner, inkludert høy prevalens av svangerskapsdiabetes. Resultatene synliggjør behovet for tettere oppfølging av innvandrerkvinner under svangerskapet. Studieresultatene førte til endringer i yrkesutøvelsen, for eksempel innføring av svangerskapsdiabetesscreening for kvinner av asiatisk eller afrikansk avstamning. (49).
En scoping litteraturgjennomgang inkluderer studier uavhengig av forskningsstudiens design, og den innebærer ikke en formell vurdering av kvaliteten på artiklene som er valgt for inkludering, noe som skiller den fra en oversiktsartikkel tradisjonell systematikk. (50). Fordi forfatterne ikke har vurdert kvaliteten på artiklene som er inkludert i denne oversikten, kan ikke grad av tillit til resultatene beskrevet i disse artiklene vurderes.
Vår økte kunnskap om prenatal helse hos innvandrere kan trolig tilskrives at en rekke studier, som STORK Groruddalen, spesifikt inkluderer innvandrerkvinner. De siste årene har nasjonale registre også økt muligheten for å inkludere innvandrerspesifikke variabler. (51). I 2010 anbefalte et internasjonalt panel inkludering av et minimumssett med variabler når det utføres forskning på mødrehelsen til innvandrere. (52). I synkende rekkefølge inkluderer dette fødeland, botid, immigrasjonsgrunn, språkforståelse og etnisitet. I vårt materiale var andre faktorer enn fødeland og etnisitet sjelden inkludert. Fremtidig forskning bør inkludere flere migrasjonsrelaterte faktorer som kan gi et nyansert og mer nøyaktig bilde av ulike risikoprofiler.
Forskjeller i helseutfall forklares delvis av språkbarrierer (11, 53), men vi fant få studier om sammenhengen mellom språkkunnskaper, bruk av tolk og ugunstige graviditetsutfall. Vi fant ingen kvantitative studier som undersøkte innvandrerkvinners bruk av svangerskapsomsorgstjenester eller svangerskapsomsorgsmodeller spesielt skreddersydd for innvandrerkvinner. Internasjonal litteratur fremhever behovet for å bedre forstå spesielt utsatte innvandrerkvinner, som nyankomne, flyktninger og papirløse innvandrere. (53). Vi anbefaler at fremtidige studier gjør mer for å inkludere disse gruppene. Intervensjonsstudier som undersøker ulike tiltak for å forbedre svangerskapsomsorgen er utført i Danmark og andre europeiske land. (54, 55) og forventes også å bli testet i Norge. Videre anbefaler vi å gjennomføre mer kvalitative studier som synliggjør erfaringer til helsepersonell og innvandrerfamilier.
