Design og deltakere
Synshemmet befolkning
Denne studien er en del av en større tverrsnittsstudie om alvorlige livshendelser og psykisk helse hos personer med synshemming i Norge. Kort fortalt ble det i perioden januar til mai 2017 gjennomført en telefonundersøkelse blant et tilfeldig utvalg medlemmer av Norges Blinde- og Synshemmedeforbund. Det er den største organisasjonen av synshemmede i Norge, med over 10 000 medlemmer. [21]. Alle deltakere i alderen 18 år eller eldre var kvalifisert dersom de hadde en diagnose med nedsatt syn og var i stand til å snakke og forstå norsk språk. Telefonintervjuene ble utført av etterforskere som er utdannet og ansatt ved IPSOS MMI. Intervjuguiden inkluderte mer enn 120 spørsmål og tok i gjennomsnitt 30 minutter å fullføre.
Ettersom de fleste medlemmene var eldre, brukte vi derfor aldersstratifisert tilfeldig prøvetaking for å inkludere hele synshemmede populasjonen. Først ble studiepopulasjonen delt inn i fire aldersgrupper (år: 18 til 35 år, 36 til 50 år, 51 til 65 år, ≥ 66 år), deretter intervjuet vi medlemmene tilfeldig i ulike aldersgrupper. Totalt ble 234, 315, 301 og 366 medlemmer invitert til å skaffe tilstrekkelig antall deltakere i henholdsvis aldersgruppene 18–35, 36–50, 51–65 og ≥66 år. Prøvestørrelsesberegninger er beskrevet andre steder [22]. Totalt deltok 736 medlemmer (svarprosent: 53 til 67%). Av disse ekskluderte vi 162 fordi de var eldre enn 67 år, som er pensjonsalderen i Norge. Totalutvalget omfattet derfor 574 deltakere.
Generell befolkning
Vi hentet ut data om sysselsettingsstatus for menn og kvinner i aldersgruppen 20–67 år fra Arbeidskraftsundersøkelsen 2017. [23]. Arbeidskraftsundersøkelsen er en kontinuerlig, roterende telefonpanelundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå. [24]. Hvert kvartal velges et representativt utvalg på 12 000 husstander fra det sentrale folkeregisteret, og alle på 15 og 74 år i husholdningen inviteres til å delta. Den totale kvartalsvise utvalgsstørrelsen er omtrent 24 000 individer. Deltakerne får detaljerte spørsmål om sin faglige situasjon, samt generell informasjon. For å gi nasjonalt representative data for den generelle befolkningen i arbeidsfør alder og for å korrigere for utvalgs- og frafallsfeil, vektes data og presenteres som populasjonstotaler og prosenter. Vektene lages ved hjelp av en metode som kalles ett-trinns flermodellkalibrering. [24].
målinger
Ansettelsesstatus
Sysselsettingsstatusen til personer med synshemming ble bestemt av ett enkelt spørsmål («Hva er din nåværende arbeidsstatus»), mens den for den generelle befolkningen ble oppnådd av flere forskjellige spørsmål. I analysene inkludert personer med synshemming, har vi laget en sysselsettingsvariabel og klassifisert den i to kategorier:arbeidsledig« (0) og «ansatt« (1). Deltakere som rapporterte alle typer betalt arbeid, inkludert heltid, deltid eller selvstendig næringsvirksomhet, ble kategorisert som «ansatt«. DEN «arbeidsledigDenne kategorien inkluderte deltakere som ikke var i lønnet arbeid, inkludert de som var arbeidsledige eller inaktive av ulike årsaker (dvs. underutdanning, pensjonering, uføretrygd, hjemmearbeid og andre).
Depresjon
For personer med nedsatt syn ble pasienthelsespørreskjemaet med ni punkter (PHQ-9) brukt som et mål på depresjon. [25]. Gyldigheten og nytten av PHQ-9 er god [26]og symptomene samsvarer med de som er oppført i Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser, femte utgave. Deltakerne ble bedt om å angi hvor mye et problem hadde plaget dem de siste to ukene, med et svar som spenner fra «aldri« (0) til «nesten hver dag» (3). En totalscore ble skapt ved å summere hver av de ni elementene, varierende fra 0 til 27 poeng, med en høyere skåre som indikerer mer depressive symptomer. Data for den generelle befolkningen i Norge viser en gjennomsnittlig PHQ-9-score 2,7 for menn og 3,5 for kvinner. [27]. Elementene hadde en Cronbachs alfa på 0,84. I hovedanalysene ble totalskåren behandlet som en utransformert kontinuerlig variabel.
Livstilfredshet
Cantril Life Satisfaction Scale ble brukt i spørreskjemaet for å måle nåværende livstilfredshet. [28]. Deltakerne ble bedt om å forestille seg en stige på 10 trinn, der det nederste trinnet representerte det verst mulige livet (en poengsum på 1) og det øverste trinnet representerte det best mulige livet (en poengsum på 10). Den generelle norske befolkningen skårer i gjennomsnitt 7,6 poeng på denne skalaen [29]. I vår studie ble skala behandlet som en utransformert kontinuerlig variabel i hovedanalysene.
Kovariater
Basert på datatilgjengelighet og tidligere publikasjoner [10,11,12], ble følgende sosiodemografiske og synsrelaterte egenskaper ansett som relevante for denne studien: alder, kjønn, utdanning (år: < 13, ≥ 13), sivilstand (gift/samboende, annet), kommunalt inntektsnivå (lavt , middels, høyt) ). ) og selvrapportert alvorlighetsgrad av synstap (moderat, alvorlig/blind). Vi opprettet også enalder for begynnende synstapvariabel ved å trekke deltakerens alder fra antall år siden begynnelsen av synstapet. Variabelen ble enten behandlet som kontinuerlig eller klassifisert i følgende tre kategorier:medfødt«, «barndom/ungdom (1-24 år)«, og»voksenlivet (≥25 år)«. Til slutt ble deltakerne spurt om de hadde andre svekkelser enn synstap (nei, ja) og om de svarte » Ja”, ble de deretter bedt om å rapportere hvilken type forhold de befant seg i. Vanlige rapporterte tilstander inkluderer hørselstap, bevegelsesforstyrrelser, muskel- og skjelettsmerter, kardiovaskulære lidelser og diabetes.
Etikk
Studien ble utført i henhold til prinsippene for anonymiserte data og godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (referansenummer: 2016/1615A). Ingen identifiserende informasjon ble samlet inn. Deltakerne ble informert om alle aspekter ved prosjektet, inkludert potensielle risikoer og undersøkelsens frivillige natur, og samtykket ved å fullføre undersøkelsen.
statistiske analyser
Vi brukte Stata versjon 16 (Stata Corp., Texas, USA) for alle statistiske analyser. Signifikansgrensen ble satt til s= 0,05. Beskrivende statistikk ble presentert separat for menn og kvinner. Vi sammenlignet også sysselsettingsstatusen til menn og kvinner med synshemming med befolkningen generelt og beregnet den prosentvise forskjellen mellom de to populasjonene for å estimere sysselsettingsgapet. Forskjeller mellom kategoriske variabler ble undersøkt ved hjelp av Pearson kjikvadrat-tester.
Robuste log-poisson generaliserte lineære modeller (GLM) [30] ble utført for å estimere oddsratio (OR) og 95 % konfidensintervall (CI) for sysselsetting og dens assosiasjon med sosiodemografiske og synsrelaterte faktorer. Uavhengige variabler ble lagt inn i en enkelt blokk og inkluderte alder (år: 18-35, 36-50, 51-67), kjønn, utdanning (år: < 13, ≥ 13), nivå på kommunal inntekt (lav, middels, høy) ). ), alvorlighetsgraden av synstap (moderat, alvorlig/blind), alder for begynnende synstap og andre svekkelser (nei, ja). På grunn av den usikre kausale karakteren til sivilstatus, bestemte vi oss for å ekskludere denne variabelen fra analysen. I tillegg fant vi en signifikant produktterm mellom alvorlighetsgrad og alder for begynnende synstap (χ2: 5,1, s= 0,02). Men å legge til produktbegrepet i den tilpassede modellen påvirket ikke modelltilpasningen, og derfor bestemte vi oss for å presentere bare hovedeffektene. Ingen andre produkttermer oppnådde statistisk signifikans (hvers> 0,05).
For å undersøke sammenhengen mellom sysselsetting og utfall av depresjon og livstilfredshet, brukte vi ulike typer regresjonsmodeller. For depresjon brukte vi log-Gamma GLM [31]. For livstilfredshet brukte vi den heterogene valgmodellen [32]. Vi fant et brudd på antakelsen om proporsjonal sannsynlighet for flere variabler (dvs. sysselsettingsstatus, alder, utdanning, sivilstatus, kommunalt inntektsnivå og alder for begynnende synstap). Hovedfordelen med å bruke heterogene valgmodeller i slike situasjoner i stedet for ordinær logistisk regresjon er at vi i modellen kan spesifisere de variablene som bryter med proporsjonalitetsforutsetningen, og dermed korrigere den. [32]. Regresjonsmodeller var enten rå (ujustert) eller justert for alle indikerte kovariater. Resultatene ble presentert som eksponenserte betaverdier og 95 % CI. For gamma GLM kan eksponentiserte betaer tolkes som en prosentvis forskjell fra gjennomsnittsverdiene. For valgmodellen er eksponentiserte betaer ekvivalente med relative oddsforhold.
