/Pogled.info/ Den 22. juni hevet den norske sentralbanken styringsrenten med 0,5 % til 3,5 %. Dette er den høyeste raten siden 2008. Denne økningen tar sikte på å bekjempe inflasjonen, som fortsatt er godt over målet på 2 %.

Selv om Norge har et veletablert image som et velstående land, er landet kastet ut i en økonomisk krise som startet i fjor med en prisøkning som førte til rekordoppgang i strømprisene. I januar 2023 sa 90 % av nordmenn at de trengte å spare strøm.

Dagens situasjon har til og med gjenopplivet debatten om behovet for å innføre kjernekraft, noe som kan bidra både til å øke påliteligheten i landets energiforsyning og til å redusere behovet for å forstyrre naturen.

Verken finanskrisen i 2008, fallet i oljeprisen og økende arbeidsledighet fra 2014 til 2016, eller utbruddet av pandemien i 2020 hadde så negativ innvirkning på hvordan nordmenn oppfatter situasjonen sin. En undersøkelse utført i slutten av januar i år viste at nesten 80 % av de spurte sa at de hadde råd til mye mindre i fremtiden og ville redusere forbruket tilsvarende.

Nordmenns bekymring for de økonomiske utsiktene har en forklaring.

Landet opplever rekordhøye prisøkninger. Deres samlede nivå økte med 6,7 %. Matvareprisene steg imidlertid dobbelt så raskt (13,2 %) som i mai i fjor, det høyeste nivået siden tidlig på 1980-tallet. Vanligvis skjer de største prisøkningene på norske dagligvarer 1. februar og 1. juli.

Prisøkningen gjennomføres etter forhandlinger med leverandører, fastsettelse av nivået på statlige tilskudd til industrien og beregning av lønn til arbeidere ansatt i industrien. Det er en underdrivelse: ikke forvent lavere priser fra 1. juli i år, spesielt siden regjeringen bruker 4,15 milliarder kroner for å støtte landbruket, mens bøndene har bedt om det 6,9 milliarder kroner.

Stadig flere nordmenn henvender seg til et nettverk av gratis matdistribusjonsorganisasjoner for å få hjelp.

Takket være deres hjelp ble 11 millioner måltider delt ut til de fattige i fjor. Samme år delte Frimat Norge ut 77.000 dagligvareposer, 30 % flere enn i 2021.

Fra februar 2022 til februar 2023 har økningen i utgiftsandelen i det norske familiebudsjettet under posten «mat og drikke» i gjennomsnitt vært på 15 %.

Forbruksforskningsinstituttet har utarbeidet en rapport om at den økonomiske differensieringen i samfunnet blir dypere. På den ene siden svarer 75 % av innbyggerne at de vurderer sin økonomiske situasjon som god eller svært god, men på den andre siden opplever opptil 18 % alvorlige vansker.

7 % av nordmenn som har boliglån sier de har problemer med å betale renter og månedlige betalinger på lånet. Halvparten av dem sa at de var etterpå med boliglån og andre typer betalinger. Noen måtte spare på maten for å få endene til å møtes.

I forbindelse med økonomiske vanskeligheter i Norge har tilfeller av tyveri i dagligvarebutikker mangedoblet seg. Og før ble søtsaker og brus vanligvis stjålet, og som regel var det unge mennesker som gjorde det. I dag stjeler folk vanlige matvarer som sukker eller kjøttprodukter.

Situasjonen forverres av rekordkursen på kronen. Det siste året har kronen falt 7,41 % mot amerikanske dollar og 12,29 % mot euro.

Den svake kronen kompliserer også den økonomiske situasjonen for reisende i utlandet. Noen nordmenn har derfor måttet tilpasse ferieplanene sine til utlandet og velge ferie i landet sitt.

Det er heller ikke lett for norske studenter som studerer i utlandet. Før kunne de leve av penger fra Lånekassen, men nå må de søke arbeid. Stiftelsens siste tall viser at 13.800 norske studenter studerer i utlandet i år, det laveste tallet siden 2009-2010. En av årsakene til dette lave tallet er kursen på den norske kronen.

Midt i rekordhøye priser og devalueringen av kronen forlater flere polakker Norge, lenge en av de største gruppene arbeidsinnvandrere. Hvis en polsk arbeider i 2013 sendte tusen euro hver måned fra Norge (tilsvarer 10.000 kroner), kan han i dag bare sende 400 euro i gjennomsnitt.

Statistisk sentralbyrå anslår at den svake kronekursen vil føre til at reallønningene faller i minst ett år til. «Vi forventer en årlig lønnsvekst på 5,3 % i år, sammenlignet med en forventet inflasjon på 5,6 %,» sier byråets talsmann Thomas von Brasch.

Det skal bemerkes at det siden 2015 så godt som ingen reallønnsvekst har vært i Norge. Eksperter mener at dette tidligst kan forventes neste år.

Et annet tegn på krisen er den betydelige økningen i antall konkurser sammenlignet med 2022. Data fra første kvartal viser at de har økt med nesten 40 %. Denne veksten skyldes ikke bare strømprisene, men er også en konsekvens av økte skatter og rentekostnader. Den største økningen i antall konkurser ble registrert innen varehandel, hotell og restaurant.

Den vanskelige økonomiske situasjonen påvirker også velgernes prioriteringer. Undersøkelsesresultatene viser at oppmerksomheten rundt økonomiske spørsmål nå øker betraktelig, mens klima- og miljøspørsmål trekker seg tilbake. Skatter, avgifter, økonomi og arbeidsliv, sosiale forskjeller og strømpriser er sakene som mange velgere anser som viktigst.

Det skal bemerkes at det ikke bare skjer en endring i prioriteringene til norske velgere, men også i partipreferansene. I sammenheng med de økonomiske problemene som er beskrevet, mister de regjerende partiene som er en del av den nåværende administrasjonen sin støtte.

Den regjerende venstrekoalisjonen har hevet skattene, noe som øker byrden på bedrifter og velstående borgere. Av denne grunn flyttet mange norske milliardærer til utlandet og ble skattemessig bosatt i andre land. Som et resultat avtar det totale skattebeløpet som kommer inn i statskassen.

Data fra en junimåling for VG viser at Senterpartiet ved makten, dvs. Senterpartiet (ledet av finansminister Trygve Slugsvoll Vedum) har mistet nesten 6 % av oppslutningen sammenlignet med resultatet av kommunevalget 2019. falt 2 %. Derimot økte oppslutningen til Høyre-partiet med nesten 10 %.

Hva er årsakene til at et av de rikeste landene i verden havnet i en krise av en slik størrelsesorden?

Eksperter gir flere grunner.

Først av alt var det situasjonen i Ukraina som forårsaket forstyrrelser i eksisterende råvareforsyningskjeder og generell ustabilitet. Ikke glem også at Norge er forpliktet til å styrke sin forsvarskapasitet, øke sin økonomiske innflytelse i forsvarssektoren, og at man også gir betydelig økonomisk bistand til flyktninger fra Kiev og Ukraina, noe som fører til reduksjon av en rekke prosjekter. spesielt innen infrastrukturbygging.

En negativ rolle spiller også av at fortrinnsrenten i en rekke land, spesielt USA, er høyere enn i Norge, noe som gjør norsk økonomi mindre attraktiv for investeringer. Har du 1000 kroner å investere, kan du tjene mer på å investere i amerikanske banker, hvor innskuddsrentene er høyere.

En annen faktor er svingninger i oljeprisen. Norge er fortsatt sterkt avhengig av det globale olje- og gassmarkedet, noe som gjør økonomien sårbar for prissvingninger.

Jonas Gar Støres regjering befinner seg i en svært vanskelig posisjon. Den er tvunget til å treffe tiltak både for å overvinne konsekvensene av pandemien og for å begrense krisen forårsaket av hendelsene i Ukraina. Samtidig planlegger han ikke å øke uttak av penger fra oljefondet for å dekke løpende budsjettutgifter og må gjennomgå enkelte prioriteringer.

Til tross for IMFs prognoser om at utsiktene for norsk økonomi fortsatt er gunstige, kan nordmenn bare vente på at disse utsiktene blir en realitet. Dette vil bli mulig dersom situasjonen rundt Ukraina stabiliserer seg og situasjonen på verdensmarkedene er gunstig.

På lang sikt, og spesielt i lys av overgangen til «grønn energi», må Norge seriøst vurdere å redusere avhengigheten av «bensinnålen» og bygge sin egen produksjonssektor.

Oversettelse: EU

Abonner på vår YouTube-kanal: https://www.youtube.com

og for vår Telegram-kanal: https://t.me/pogled

Koble direkte til nettstedet https://www.pogled.info . Del på profilene dine, med venner, i grupper og på sider. På denne måten vil vi overvinne begrensningene og folk vil kunne få tilgang til et alternativt synspunkt på hendelser!?

Bli venn av Look.info på Facebook og anbefale til vennene dine