Planen er å vise funnet på arkeologisk museum i Stavanger, ca 300 km sørvest for Oslo.

En nordmann som kjøpte en metalldetektor som ny hobby har gjort «århundrets gyldne funn».

Først trodde amatørdetektiven at enheten hadde reagert på sjokoladedamper nedgravd i bakken.

Det viste seg å være ni anheng, tre ringer og ti gullperler som noen kanskje hadde båret som dyrebare smykker for 1500 år siden.

Det sjeldne funnet ble gjort i sommer av Erlend Bore (51) på den sørlige øya Renesoi, nær Stavanger.

Bore kjøpte sin første metalldetektor tidligere i år etter at legen hans beordret ham til å gå ut i stedet for å sitte på sofaen.

Ole Madsen, direktør ved det arkeologiske museet ved Universitetet i Stavanger, sa det å oppdage «så mye gull på samme tid er ekstremt uvanlig».

I august begynner Bore å skure den fjellrike øya Renésoy med metalldetektoren sin.

En uttalelse utgitt av universitetet sa at det først fant rusk, men så oppdaget noe «helt uvirkelig»: en skatt som veide litt over 100 gram.

I følge norsk lov regnes gjenstander fra før 1537 og mynter fra mer enn 1650 som statens eiendom og skal tilbakeleveres.

Professor Haakon Reyersen ved Arkeologisk museum sier at gullanhengene – flate, tynne, ensidige gullmedaljer kalt braktiater – dateres til rundt 500 e.Kr.

Dette kalles folkevandringstiden i Norge, mellom 400 og rundt 550, da det var omfattende folkevandringer i Europa.

Gullanhengene og perlene var en del av et «veldig spektakulært halskjede» laget av dyktige gullsmeder og båret av de mest innflytelsesrike menneskene i samfunnet, sa Ryersen.

Han la til at «ingen slik funn er gjort i Norge siden 1800-tallet, og det er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng».

Professor Sigmund Oerl, ekspert på anheng av denne typen ved samme museum, sa at det hittil er funnet rundt 1000 gullblader i Norge, Sverige og Danmark.

Ifølge Oerl viser anhengene vanligvis den norrøne guden Odin som helbreder sønnens syke hest. På de av Renesoe henger hestens tunge ut og «den krummede holdningen og vridde bena indikerer at den er skadet,» sier Oerl.

«Hestens symbol representerer sykdom og lidelse, men samtidig håpet om helbredelse og nytt liv,» la han til.