Fosfatbergart er et nøkkelelement som brukes i gjødselindustrien for å produsere fosfor og er inkludert i EU-kommisjonens forslag fra mars til en sentral råvarelov.

Verdien av det norske feltet er anslått til minst 70 milliarder. tonn – litt mindre enn i 2021. Vurdert av US Geological Survey 71 milliarder tonn globale reserver.

Så langt utgjør de største forekomstene av fosfatbergart i verden rundt 50 milliarder. Tons – Ligger i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Ifølge amerikanske estimater er de nest største forekomstene i Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

«Nå som noe av denne størrelsen blir funnet i Europa, større enn noen annen brønn vi kjenner til, er det betydelig,» sa Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, selskapet som gjorde funnet.

EU-kommisjonen har ønsket Norges enorme fosfatforekomster velkommen.

«Denne oppdagelsen er virkelig gode nyheter som vil bidra til å nå målene i kommisjonens forslag til en lov om essensielle råvarer,» sa en talsmann for EUs utøvende ledelse.

elbiler og solcellepaneler

Rundt 90 prosent av fosfatbergarten utvinnes over hele verden brukt i landbruket å produsere fosforet som trengs av gjødselindustrien, som det i dag ikke finnes noen erstatning for.

Fosfor brukes imidlertid også (om enn i små mengder) i solcellepaneler og litiumjernfosfat (LFP)-batterier til elbiler, samt i halvledere og databrikker.

Alle disse produktene har blitt klassifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktige» for at Europa skal forbli en global kraft i produksjonen av nøkkelteknologier for den grønne og digitale omstillingen.

– Det er derfor vi tror fosforet vi kan produsere vil være viktig for Vesten – det gir autonomi, sa Wurmser til Euractiv.

Foreløpig er mengden fosfor som trengs for å lage batterier liten, og det er forventet at de innen 2050 bare vil utgjøre rundt 5 prosent. global etterspørsel, ifølge fjorårets vitenskapelige studie i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Men store produserende land som Kina og USA «kan søke å beskytte sine innenlandske forsyninger gjennom eksportrestriksjoner, slik tilfellet var i 2008 da Kina innførte en eksporttoll,» heter det i Nature-artikkelen. Det er derfor sannsynlig at fremtidige forsyningsavbrudd vil være «geopolitisk og økonomisk av natur lenge før globale reserver er oppbrukt».

bransjekoalisjoner I følge Critical Raw Materials Alliancekjente reserver av høykvalitets fosfatbergart er i ferd med å tømmes og forvaltes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa.

«Lavt tilbud og høy etterspørsel fører til høyere priser», slår koalisjonen fast.

I tillegg er fosforbehandling en svært karbonintensiv prosess, og derfor er mye av industrien i dag konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan, sier Wurmser.

«Dette er en av grunnene til at denne svært viktige råvaren ikke lenger produseres i Europa – for mange år siden ble en del av den produsert i Nederland, men produksjonen har stoppet på grunn av høye forurensningsnivåer,» forklarer han.

Imidlertid, ifølge Mr. Wurmser, vil Norges karbonfangst- og lagringsteknologi gjøre det i stand til å møte strengere miljøstandarder for gruvedrift og prosessering av disse mineralene enn dets asiatiske konkurrenter har i dag.

– Fosfor fra Kina, Vietnam eller Kasakhstan gjør ikke nødvendigvis et solcellepanel til et økologisk produkt. Dette understreker konseptet vårt om at bærekraft begynner i jorda når materialet utvinnes, sier han.

i 2018 funn

Selskapet Norge Mining oppdaget denne forekomsten tilbake i 2018, basert på informasjon fra Norges geologiske undersøkelse. Selskapet fastslo at den underjordiske malmforekomsten opprinnelig anslått til en dybde på 300 meter faktisk ble senket til en dybde på 4500 meter.

«Da vi oppdaget det, gjennomførte vi to boreprogrammer i to soner. Og i disse to sonene har vi identifisert to ressurser i verdensklasse til en dybde på 400 meter, slik at hver av sonene kan gi råvarer i minst 50 år, sier M. Wurmser.

Foreløpig er det ikke mulig å bore på 4500 meters dyp, så geologene som er involvert i prosjektet anslo bare en tredjedel av volumet, opptil 1500 meter under overflaten.

Til sammen «er det minst 70 milliarder tonn mineralisert fosfatbergart,» sier M. Wurmser.

I tillegg til fosfater inneholder norske forekomster også vanadium og titan, som også er klassifisert av EU som kritiske råvarer og brukes i romfarts- og forsvarsindustrien. Mr. Wurmser ga ingen informasjon om størrelsen på disse innskuddene.

utstedelse av tillatelser

Etter fullføring av letefasen har Norge Mining til hensikt å gå videre til neste fase av prosjektet – gruvedrift.

Ifølge Wurmser var den norske regjeringen «svært støttende» til prosjektet og kunngjorde i desember at alle større mineralprosjekter i Norge ville bli hastegodkjent. Ifølge selskapet er viktige krav for å få gruvekonsesjoner oppfylt, inkludert økonomiske studier.

Det samme gjelder imidlertid ikke for EU.

I et forslag fra mars til en lov om kritiske råvarer klassifiserte EU-kommisjonen fosfor og fosfatbergart som «kritiske», men ikke «strategiske» mineraler, underlagt en skattesats på 40 %. lokale produksjonskriterier og akselererte lisensieringsregler.

«Det er viktig at tjenestemenn i Brussel forstår den strategiske betydningen av disse råvarene,» sier M. Wurmser.

Norge Mining trenger ikke finansiering – selskapet har allerede signalisert interesse fra selskaper i Europa, USA og Japan, inkludert «to store flyprodusenter» som er interessert i å levere titan.

Men i gruvesektoren kan tillatelse være svært viktig ettersom det vanligvis tar 10 til 15 år fra leting til første kommersielle utvinning av malm.

«Det er mye viktigere enn kontanter. For hvis du har kontanter og ikke får pass, hjelper det deg ikke. Men hvis du har gruvetillatelse, kan du enkelt skaffe kapital, sier Wurmser.

EU-kommisjonen anerkjenner at fosfor er «et avgjørende materiale for batterikjemi og digitalisering». Det står imidlertid at fosfatbergartreservene er «rikelige» og derfor ikke trenger å klassifiseres som strategiske.

Hun sa at den foreslåtte loven i mars inkluderer bestemmelser som bør øke forsyningssikkerheten for disse typer mineraler, «som streng overvåking av forsyningsrisikoer, tilgang til finansiering og, for prosjekter i EU, tilgang til one-stop-tillatelser.»

Lovforslaget er for tiden under behandling av Europaparlamentet og EUs medlemsland med sikte på endelig vedtak senere i år.

Utviklet etter Euroactiv.