Helsestatus i Norge 2018


{ «@context»: «https://schema.org», «@type»: «Rapport», «datePublished»: «2018-12-20», «dateModified»: «2018-12-20″, » name»: «Helsestatus i Norge 2018», «headline»: «Helsestatus i Norge 2018», «author»: «Folkehelseinstituttet», «image»: «Model.MainImage.GetImageUrl()», «hideImage» :» False», «publisher»: { «@type»: «Organisasjon», «name»: «Folkehelseinstituttet», «logo»: { «@type»: «ImageObject», «url»: «https:// www. fhi.no/contentassets/c03aa76fe30941f08474ee823ba2a928/logo-norsk-hel-navent-uten-luft-rundt.png» } } }

I denne kortversjonen av Folkehelsemeldingen om helsetilstand i Norge 2018 beskriver vi dagens helsetilstand i befolkningen i 2018 og undersøker helsetrender over tid.

Hovedbudskap

Forventet levealder og dødsårsaker

Helsetilstanden til den norske befolkningen i 2018 er generelt god. I 2017 var forventet levealder 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn.

De to viktigste dødsårsakene er hjerte- og karsykdommer og kreft. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått betydelig ned i løpet av de siste 50 årene, og dødsfallene har stort sett flyttet seg til aldersgrupper over 80 år.

I yngre aldersgrupper er antallet dødsfall lavt. Hvert år begår mellom 550 og 600 mennesker selvmord; halvparten før fylte 50 år.

Sammenlignet med andre land opplever Norge et relativt høyt antall narkotikarelaterte dødsfall; i snitt 260 per år.

Dødsfall fra trafikkulykker har gått betydelig ned.

Helse og sykdom

Hovedårsakene til uførhet og dårlig helse er muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Hvert år behandles nesten 70 000 personer på sykehus og poliklinikker for hjerte- og karsykdommer og det oppdages 32 000 nye tilfeller av kreft.

Psykiske lidelser oppstår ofte i tidlig alder og har en forlenget bane. I løpet av et år vil én av fem voksne oppleve en psykisk lidelse, hvor angst og depresjon er det vanligste.

Blant de under 75 år tar nesten seks prosent av befolkningen antidepressiva.

Ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kols og demens bidrar også betydelig til sykdomsbyrden. Et økende antall mennesker lever med diabetes, men det er tegn på at antallet nye tilfeller stabiliserer seg.

Mange mennesker er fortsatt ikke fysisk aktive nok og spiser for mye sukker.

Forekomsten av fedme blant voksne øker.

Røyking har gått ned, men mer enn 10 prosent av den voksne befolkningen røyker fortsatt daglig. Snus er i dag det dominerende tobakksvalget blant yngre aldersgrupper.

Lungekreft fortsetter å øke blant kvinner og er ansvarlig for de fleste røykerelaterte dødsfall.

Over 15 år er alkoholforbruket per innbygger i Norge i gjennomsnitt nesten syv liter per år. Menn drikker omtrent dobbelt så mye som kvinner. Alkoholforbruket går ned blant ungdom og unge voksne.

Etter hvert som forventet levealder øker, lever flere lenger med en eller flere kroniske sykdommer, og bruken av reseptbelagte legemidler er høy. Mellom 80 000 og 100 000 mennesker lider av demens.

Sosiale helseforskjeller

De mest utdannede mennene og kvinnene lever 5 til 6 år lenger og har bedre helse enn de med lavest utdanningsnivå. Det er færre røykere og overvektige i gruppene med høyest utdanning.

Sosiale ulikheter i forventet levealder øker, spesielt blant kvinner. Ulikhetene er større i Norge enn i mange andre europeiske land.

Smittsomme sykdommer kontroll og miljø

Foreløpig utgjør sykdommer forårsaket av klimaendringer, miljøgifter og antibiotikaresistens kun en liten andel av den totale sykdomsbyrden i Norge.

lyon

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *