Hovedpersonen i denne filmen er en ung indisk kvinne, Debika Chatterjee. Hun og mannen flyttet til Norge, hvor de fikk to barn. Mannen hennes jobber, men Debika tar seg av barna hjemme inntil familien får oppmerksomhet fra norsk sosialtjeneste. Debikas barn ble oppdratt i henhold til indiske tradisjoner, der tjenesten så brudd på barns rettigheter, etterpå kom oppfatningen at hun var mentalt ubalansert, men mannen hennes tok seg ikke av familien, og barna ble tatt fra familien.

Til å begynne med virker dette som en merkelig misforståelse for indianere, fordi de er veldig kjærlige og omsorgsfulle foreldre, og det er umulig for barn å bli tatt bort på den måten. Det ble imidlertid raskt klart at det ikke var noen misforståelse – Barnevernet tok ut fra risikoen for barnas sikkerhet barna bort og plasserte dem i alternativ omsorg. Den lille jenta til Debika var fem måneder gammel på den tiden.

For å få barna tilbake var Debika klar til å gjøre hva som helst, hennes desperate kamp varte i flere år, hun deltok i utallige rettssaker, vakte pressens oppmerksomhet, helt til saken fikk internasjonal resonans og hun endelig klarte å få barna sine tilbake. .

Filmen er basert på en sann historie, på slutten av filmen ser vi også prototypen til hovedpersonen – Sagarika Chatterjee, som vant denne kampen for rundt 10 år siden.

Det er med denne skarpe sosiale historien at indisk kino kommer tilbake til latviske kinolerreter etter lang tid, dette tilbys av distributøren av indiske filmer i de baltiske landene, SIA «Darbar», sa manager Abu Sohail Rehman.

– En av grunnene til at vi ønsket å vise akkurat denne filmen i de baltiske statene er fordi en del av den ble spilt inn i Estland, hvor den ble spilt inn i Norge. En annen grunn er emigrantproblemet, som også er godt forstått av de baltiske folkene. Baltiske stater. Men det som er viktigst er dens universelle budskap om den mirakuløse kraften i en mors kjærlighet, som kan overvinne alle hindringer for barnas skyld,” sa Darbar-sjef Abu Sohail Rehman. Selv om handlingen til filmen er satt til Norge, er filmen ikke rettet mot Norge, men understreker at det finnes verdier som overskrider grenser, systemer og tid.

Filmen har imidlertid skapt oppsikt nettopp på grunn av barnevernssystemet i Norge som den skildrer. På premieredagen 17. mars i avisen «The Indian Express» publiserte den norske ambassadøren i India Hans Jakob Fridenlund en artikkel som understreket at filmen kun skal betraktes som et kunstverk, siden den inneholder mange forvrengte fakta og feil om beskyttelse av barns rettigheter i Norge.

Bortsett fra å være skuffet over at Norge presterte dårlig i filmen, innrømmet Fridenlund også at filmen som kunstverk var mektig og emosjonell, og dette skyldtes i stor grad briljansen til skuespilleren Rani Mukerji.

«Forum Cinemas» og «Cinamon» kinoer viste filmen i Latvia i flere visninger, og den vil snart bli fulgt av andre indiske filmer, sa Elīna Liberte, programleder for «Forum Cinemas».

«Vi skal snart vise nok en film i år. Det er en populær indisk film som nettopp vant Oscar for beste sang Natu Natu, og det er filmen RRR. Den har premiere på Forum Cinemas 6. april,» sa Elina Liberty.

I mellomtiden var den første indiske kinoen som bare kunne ses på noen få visninger på «Forum Cinemas» og «Cinamon»-kinoene, regissør Ashima Chibers drama «Ms. Chatterjee vs. Norge»; Filmen er på hindi med undertekster på latvisk.

Rapporter feil