Psykiske helseutfordringer hos innvandrere i Norge – En litteraturgjennomgang 2009-2017


{ «@context»: «https://schema.org», «@type»: «Rapport», «datePublished»: «2017-12-31», «dateModified»: «2018-01-18″, » name»: «Psykiske helseutfordringer hos innvandrere i Norge – En gjennomgang av litteraturen 2009–17», «headline»: «Psykiske helseutfordringer hos innvandrere i Norge – En gjennomgang av litteraturen 2009–17», «forfatter» : » Folkehelseinstituttet», «image»: «Model.MainImage.GetImageUrl()», «hideImage»: «False», «publisher»: { «@type»: «Organisasjon», «name»: «Folkehelseinstituttet», » logo» : { «@type»: «ImageObject», «url»: «https://www.fhi.no/contentassets/c03aa76fe30941f08474ee823ba2a928/logo-norsk-hel-navent-uten-luft-rundt.png» } } }

Målet med denne gjennomgangen er å kartlegge empiriske studier utført i Norge om psykisk helse og relaterte temaer blant innvandrergrupper, oppsummere hovedfunnene og diskutere eksisterende utfordringer og hull i forskning og kunnskap .

Hovedbudskap

I Norge og rundt om i verden er de vanligste psykiske helseproblemene angst, depresjon og alkoholavhengighet blir sett på som en av de viktigste folkehelseutfordringene. I Norge legger helsemyndighetene i dag vekt på å fremme psykisk helse som en viktig del av folkehelsearbeidet. Gitt at migrasjon er anerkjent som en av determinantene for helse og tidligere forskning indikerer høyere forekomst av psykiske plager blant innvandrere, er det ekstremt viktig å ha oppdaterte forskningsanalyser av helsespørsmål psykisk helse blant innvandrere.

Derfor er målet med denne gjennomgangen å kartlegge empiriske studier utført i Norge om psykisk helse og relaterte temaer blant innvandrergrupper, oppsummere hovedfunnene og diskutere eksisterende utfordringer og hull i forskning og kunnskap. For dette formål ble det gjennomført en eksplorativ gjennomgang av studier publisert mellom januar 2009 og juni 2017 i Norge. PubMed, MEDLINE, Psych INFO, EMBASE og Oria-databasene ble søkt. Dataene ble listet opp og sortert etter sentrale temaer av interesse. Resultatene presenteres i form av en beskrivende, kvantitativ og tematisk oppsummering.

Sekstifem fagfellevurderte artikler og 14 grå litteraturstudier ble identifisert, totalt 79 publiserte arbeider; av disse hadde flertallet voksne prøver. Studiene som inngår i denne forskningen dekker et bredt spekter av temaer og er svært mangfoldige når det gjelder deltakerbakgrunn, utvalgsstørrelse, utfallsmål, studiedesign, forskningsmetoder, metoder for rekruttering og rekrutteringssted. Dette gir et bredt spekter av resultater og ideer, men det gjør det også vanskelig å sammenligne og diskutere forskningsmetoder, prøver og hovedfunn.

Studien indikerer at innvandrere i Norge er en svært mangfoldig gruppe med forskjeller men ofte økt risiko for selvrapportert psykisk plager. Kunnskapen om forekomsten av psykiske lidelser generelt i innvandrergrupper, i alle aldre, mangler imidlertid fortsatt. I samsvar med tidligere studier indikerer gjennomgangen økt risiko for plager og psykiske lidelser hos UAMA/URM/UR barn/ungdom og i kliniske prøver av voksne flyktninger, og bekrefter dermed at disse gruppene skiller seg ut som spesielt sårbare for helseproblemer psykisk helse etter gjenbosetting . også i Norge. Funnene synliggjør imidlertid også betydningen av dagens levekår for psykisk helse og betydningen av helsefremmende intervensjoner i forhold til tidligere traumatiske livshendelser. Flere studier rapporterer lavere bruk av psykiske helsetjenester – både primært og sekundært – av flere innvandrergrupper sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Forskningen presenterer flere metodiske utfordringer knyttet til for eksempel utvalgsstørrelser, reliabilitet og validitet av utfallsmål, og gruppering på tvers av ulike nasjonale kontekster. Fremtidig forskning bør fokusere mer på å forstå bildet bak undersøkelsesdata ved å kombinere kvantitative og kvalitative metoder; krever mer oppmerksomhet til positiv psykisk helse og helsefremmende arbeid, og bør inkludere brukerperspektiver mer regelmessig i forskningsprosessen.

Dette er en rapport fra Nasjonalt kompetansenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI). NAKMI ble utgitt av Folkehelseinstituttet 01.01.2018.

lyon

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *