Kjell Inge Røkke, som også tjente en formue på rundt 1,7 milliarder euro (over 6,6 milliarder PLN) på lakseoppdrett, dro heller ikke stille, men sendte et brev et offentlig farvel til avisen og til de andre aksjonærene i konsernet.

De superrike flykter fra skatteøkninger, tøffere skatteregler, nye avgifter og kunngjøringer som tar sikte på å tette populære skattehull. Deres avgang er ledsaget av offentlig forargelse og heftig debatt om rikdom, fattigdom og rettferdighet etter skandinaviske standarder.

Norge har lenge vært ansett som mer skandinavisk enn Danmark og Sverige på mange måter – også av nordmenn selv. Egalitær, mindre hierarkisk, nær naturen og, til tross for sin rikdom på olje og gass, beskjeden til sterilitet. Slik så nordmenn på seg selv.

Sprekker i nordmenns selvoppfatning

Staten spiller en enorm rolle her, selv sammenlignet med andre skandinaviske land. I dette tynt befolkede landet har det lenge vært enighet om at staten forvalter rikelige naturressurser som mineraler, fjorder, skoger og fosser, og til gjengjeld støtter selv de mest isolerte samfunnene.

Denne ideen ble utvidet til oljeindustrien og andre viktige sektorer etter slutten av den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig og oppdagelsen av olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet betydelige eierandeler i de største selskapene i landet.

Imidlertid har selve oppfatningen av et sparsommelig og harmonisk samfunn nylig fått store sprekker. For en tid tilbake overrasket en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå offentligheten. Statistikerne fant det der et lite lag av de superrike har dannet seg i landet, stort sett ubemerket av publikum.

– Vi nordmenn blir fortsatt sett på som et veldig egalitært samfunn der inntekt og formue fordeler seg ganske jevnt, sier forsker Rød. «Det er først de siste årene at vi plutselig innså at det ikke var sant lenger. Ubemerket av publikum har noen nordmenn blitt veldig rike. Rikdommen i Norge er nå like ulikt fordelt som i Storbritannia, la han til.

Norges superrike nyter godt av skattelovgivningen

Siden den gang har politikere og media vært nærmest besettende opptatt av de nyoppdagede superrike, som nesten alle har tjent i det minste deler av formuen gjennom lakseoppdrett. Sjokket over større enn forventet ulikhet blandet seg med forargelse da det ble klart de rikeste av de rike skylder rikdommen sin delvis til sjenerøse skattelover.

– Den rikeste 1 % av den norske befolkningen er mye rikere enn i Tyskland eller Frankrike sammenlignet med resten av befolkningen, sier Guttorm Schjelderup, som leder Norsk Skattesentral ved Norges Handelshøyskole fra Bergen. «Det er hovedsakelig fordi gründere nyter godt av en betydelig reduksjon i eiendomsskatten og kan meget enkelt unngå inntektsskatt og salgsgevinstskatt. han legger til.

Analyse fra Statistisk sentralbyrå publisert i fjor tyder på at personer med svært høy inntekt betaler spesielt lav skatt. – Den rikeste 1 % av nordmenn betaler kun mellom 9 og 15 % inntektsskatt; dette er veldig lavt sammenlignet med det norske gjennomsnittet, sier Schjelderup. Regjeringen klager over at milliardærer nesten ikke betaler skatt, mens sykepleiere og lærere betaler 30 til 35 prosent. inntektsskatt til statskassen.

Se også: En mann brakte en storbank på randen av kollaps. Historien om Jérôme Kerviel

Reduksjon av skattefradrag i Norge

Høy inflasjon siden koronaviruspandemien gjør også at fattigdom og fordeling av rikdom debatteres mer i offentligheten enn før. Statsminister Jonas Gahr Støre hadde allerede under valgkampen i 2021 varslet at han ville takle økende ulikhet og sørge for at de rike betaler høyere skatt. Siden han ble regjeringssjef har han fortsatt å forfølge dette målet.

Den rødgrønne regjeringen har økt skatten på utbytte og kapitalgevinster, samt formuesskatten. Økningene var imidlertid små og reduksjonen i skattefradrag var av avgjørende betydning for velstående gründere: Tidligere måtte de rikeste betale formuesskatt av bare 55 prosent av inntekten. deres aksjer i selskaper.

Denne reduksjonen var ment å forhindre at gründere måtte selge aksjer for å betale skatt. Men politisk misbrukte rikere nordmenn denne bestemmelsen. I fremtiden må de betale skatt med 80 prosent. aksjer.

I tillegg er det innført en ny avgift på oppdrettsanlegg. Havbruksaktørene må i fremtiden betale for bruk og forurensning av fjordene. Begrunnelsen for denne avgiften er lik den for tilsvarende avgifter for olje- og gasselskaper. Nylig ble den såkalte ressursskatten på 25 % vedtatt. verdiøkningen på laks.

De superrike forlater Norge

Alt dette overgikk tilsynelatende de rikeste nordmennene, som nesten alle tjente i det minste en del av formuen på fiskeoppdrett. — En eiendomsskatteøkning på 1,15 prosentpoeng. Det var ikke verdt å nevne, sier Knut Anton Mork, professor emeritus ved Norges teknisk- og biovitenskapelige universitet i Trondheim. Hun legger imidlertid til at hun vippet vekten.

Et slags flokkinstinkt dukket opp blant de superrike da regjeringen offentlig vurderte å tette et populært skattehull. Inntil nå kunne nordmenn som hadde bodd lenge i utlandet ta ut sine egne næringsmidler uten å måtte betale skatt i Norge. Siden oktober er dette ikke lenger mulig.

Videre ønsker regjeringen å innføre en slags exitskatt etter tysk modell. Nøyaktig hvordan det vil se ut vil først bli kjent etter sommerferien.

«Noen veldig velstående mennesker begynte å forlate landet på grunn av snakk om skatteøkninger, og andre fulgte etter,» sier Mork. – Spesielt ettersom det blir lettere fordi noen advokater nå spesialiserer seg på denne typen emigrasjon, legger han til.

Milliardær Kolstad fortalte nylig til en norsk avis at han i utgangspunktet følte seg veldig ensom i Luzern. Men i mellomtiden har en hel rekke svært velstående nordmenn flyttet til Sveits og møtes nå jevnlig for kaffe.