Norske medier har publisert informasjon om mulig kansellering av anskaffelsen av en ny hovedstridsvogn til de norske bakkestyrkene. General Eirik Kristoffersen selv, forsvarssjef i Kongeriket Norge, må si sin mening i denne saken. Et betydelig antall befal og Forsvarsdepartementet er imot dette.
Krig i Ukraina – spesialrapport av Defense24.pl
General Kristoffersen forventes å erklære fortsettelse av forhandlinger med regjeringen om dette spørsmålet, noe som indikerer partenes vilje til å komme til enighet. Bakgrunnen for ønsket om å avlyse programmet for å skaffe en etterfølger til det mangeårige Leopard 2NO-flyet sies å være en endring i prioriteringer for de norske bakkestyrkene. Fokuset vil være på evner som gir mobilitet og ildkraft, ikke beskyttelse som stridsvogner. Han skrev blant annet om saken: Forum Forsvaret.
Etter at det dukket opp informasjon om motstanden til stabssjefen (fra spesialstyrkene), brøt det ut en offentlig debatt i Norge om kjøp av nye stridsvogner. Operativ sjef, general Yngve Odlo, og sjefen for bakkestyrkene, general Lars S. Lervik, går inn for å skaffe dem, men de har erklært at de vil gjennomføre vedtaket til stabssjefen, dersom det kommer Endelig. Innkjøp av stridsvogner er støttet av Forsvarsdepartementet.
Men den norske debatten har også innvirkning på internasjonale relasjoner og det kollektive forsvarssystemet, som rapportert av det finske nettstedet Corporal Frisk. I en detaljert artikkel som beskriver debatten påpeker han at norske bakkestyrker (spesielt deres konvensjonelle enheter), samt finske og svenske styrker, som er i ferd med å gå inn i NATO, kan spille en viktig rolle ikke bare i den første forsvarsfasen. av norsk territorium mot mulig russisk aggresjon, men også under et påfølgende motangrep dersom russerne okkuperte en del av Finnmarksområdet. Å forlate panserstyrker ville bety at innbyggere i krigsrammede grenseområder måtte vente på «tunge» allierte enheter…eller russisk okkupasjon.
Artikkelen indikerer også at å opprettholde kapasiteten til den norske panserbrigaden vil gjøre det mulig for Sverige, Norge og Finland å opprettholde en maktbalanse med Russland som er relativt gunstig for landenheter tilpasset operasjoner i det arktiske miljøet og for å nå NATOs mål. Og det er feil å betrakte evnene til panserstyrker og for eksempel rakettartilleri som alternativer og ikke som gjensidig komplementære elementer.
Foreløpig må Norge ha 44 Leopard 2A4NOer anskaffet fra overskuddslagrene til den nederlandske hæren i 2001. De har blitt modifisert, inkludert: installasjon av nye radiostasjoner, et feltstyringssystem kamp og våpenstøtter. Foreløpig er bare 36 av dem i tjeneste og resten er i reserveutstyr. Etter en rekke analyser utført av det norske forsvarsdepartementet, ble det tatt skritt for å velge deres etterfølger, i stedet for å modernisere dagens kjøretøyer på grunn av ulønnsomheten til et slikt prosjekt. Norge forventes å nesten doble antallet stridsvogner som brukes av sine bakkestyrker til 82 maskiner.