Foreløpig har ikke norske tjenester registrert stor bruk av landveien fra Russland til Norge, slik tilfellet har vært de siste dagene, for eksempel i Finland. Grense-, politi- og tollvesenet følger imidlertid allerede nøye trafikken som går gjennom den eneste landgrenseovergangen ved Storskog i Finnmark. Lokalpolitisjef Ellen Katrine Haetta påpekte i et intervju med norske medier at det på grunn av grensen til Russlands spesifisitet er beredskapsplaner for ulike scenarier for hvordan situasjonen utvikler seg. Vi venter for tiden på hvordan russen og de russiske grensetatene vil oppføre seg.

Videre må vi ikke glemme at Storskogs tjenester opplevde migrasjonskrisen i 2015. Da ankom rundt 5000 mennesker overfarten med Norge i løpet av få uker. personer som ønsket å søke asyl (hvorav 2.470 personer senere forsvant fra Norge og landets myndigheter ikke klarte å fastslå hvor de hadde slått seg ned). I juni 2022 meldte Barents Observer at den første hendelsen siden 2015 var knyttet til et vellykket forsøk på ulovlig kryssing av grensen mellom Norge og Russland. Mannen ble pågrepet i Norge, i det vanskelig tilgjengelige området Korpfjell. I 2015 ble en kinesisk statsborger som oppholdt seg ulovlig i Norge arrestert i nærheten av Grense Jakobselv. Forsøk på å krysse grensen ulovlig er mer vanlig, men de stoppes vanligvis ved selve grensen og ikke inne i landet. I 2018 klarte nordmenn ifølge Barents Observer å unngå rundt sju slike hendelser. I 2021 måtte tre egyptiske statsborgere arresteres for forsøk på å krysse grensen ulovlig i Zapolyarna-regionen.

De ekstra forholdsreglene som for tiden er på plass er knyttet til den russiske mobiliseringen (kvalifisert som delvis av Kreml), som genererer trusler knyttet til massive forsøk på å krysse grensen av russere som potensielt er underlagt militærtjeneste. Når det gjelder Russlands landegrenser, skjer dette i ulike retninger, og ikke bare i Europa. Det skal bemerkes at selv om beslutningen om å stenge grensen, må nordmenn også være forberedt på ulovlige forsøk på å krysse den. Spesifisiteten til den norsk-russiske grensen, dvs. grensesnittet mellom Russland og et NATO-medlemsland, så vel som i nordområdene (et område som av Kreml anses som strategisk viktig for sikkerheten til landet og dets nyimperiale aspirasjoner i Arktis) fører til høy aktivitet hos grensevaktene som er tildelt Federal Security Service (FSB). I tillegg har russerne selv forsterket sitt grensebeskyttelsessystem i regionen med faste barrierer og eventuelt andre systemer som varsler om ulovlig virksomhet på grensen.

I tillegg, sett fra Norges ståsted, har avgjørelsen til nabolandet Finland, som blokkerte innreise for russere med turistvisum, blitt svært viktig. Derav frykten for at enkelte russiske statsborgere for tiden prøver å bruke Storskog-overgangen, hvor russerne ikke har vært så aktive så langt. Det skal imidlertid huskes at norske myndigheter allerede i mai i år strammet inn visumreglene for russiske statsborgere, noe som var en naturlig konsekvens av russisk aggresjon mot Ukraina. Foreløpig har norsk side besluttet midlertidig å begrense visumfasilitetene med Russland som følge av den bilaterale avtalen. Følgelig vil russere måtte legge frem ytterligere dokumenter og fremfor alt være forberedt på høyere kostnader for visumprosedyren, som også vil ta lengre tid. Restriksjonene rammet også liten grensetrafikk, med det norske generalkonsulatet i Murmansk stengt. Dette kan bety at Storskog-overgangen ikke vil være like sårbar som tilsvarende grenseoverganger i Finland (selvfølgelig inntil det nevnte forbudet trer i kraft).

Når det gjelder grensen mot Russland, er også Norge bekymret for militær- og krigstrusler. Grenseselskapet Jarfordkompaniet, som består av 100 personer, spiller en nøkkelrolle i å bekjempe trusler av denne typen. Den dekker grenseanleggene til Korpfjell, Elvenes og Grense Jakobselv. Den er støttet av selskapet Pasvikkompaniet som opererer i det vanskelige grenseområdet Pasvikdalen, med base i Pasvik. Jager-selskaper kjennetegnes ved deres evne til å operere ved lave temperaturer, uten behov for nærliggende logistikk og forsyning. De samarbeider også tett med politi og tollere for beskyttelse av grenser og grenseområder.

Sommeren 2022 ble det kunngjort at det var mulig å styrke den militære komponenten som tjenestegjør i grenseområdet, særlig i Sør-Varanger Garnison (GSV). Det er foreslått å utplassere 200 ekstra tropper der utstyrt med lette luftvern- og antitankvåpen. De nye våpensystemene vil være et svar på ukrainske leksjoner om behovet for å bekjempe en potensiell fiendes pansrede våpen og pansrede kjøretøy samt helikoptre. Som Thomas Nilsen i Barents Observer påpekte i juni, er planen om et nytt Jeger-selskap på grensen til Russland trolig den minst kontroversielle delen av hele forsvarsreformkonseptet. Ifølge ham blir den endelig vedtatt når Stortinget vedtar forsvarsplanene etter friminuttet i 2022. I tillegg til forsterkningen av tropper vil Sør-Varanger garnison selv få et større budsjett for å operere i en strategisk region av landet . Det skal også understrekes at det i Korpfjellsregionen er mulig med økt aktivitet av norske spesialtjenester, rettet mot å kartlegge og observere virksomheten til russiske tropper og styrkestrukturer over grensen. Dette bidrar også til å sikre den nesten 200 km lange grensen til Russland.

Men grensen er ikke Norges eneste problem knyttet til Russlands aktivitet som en stat som destabiliserer regional og europeisk sikkerhet. Allerede skulle soldater utplasseres for å hjelpe til med å vokte viktig produksjonsinfrastruktur i gass- og oljesektoren. Norge, men også andre land, er redde for russisk sabotasje og sabotasje, spesielt etter Nord Stream 1- og 2-hendelsene i Østersjøen. Forsvaret støtter fra mandag 3. september 2022 norsk politi og territorialoffiserer fra Heimevernet i sikkerhetsoppgaver. Gassterminalene Kollsnes og Nyhamna, gassanleggene på Kårstø og Mongstad-raffineriet fikk ytterligere beskyttelse. Norge oppgir ikke omfanget av dagens involvering av soldater, og spesifiserer heller ikke om beskyttelsen av annen kritisk infrastruktur er styrket. Det skal huskes at det nylig har vært blant annet: rapporter om droneflyvninger nær gruveinfrastruktur. På en eller annen måte måtte nordmennene nå få støtte fra andre NATO-land i denne forbindelse. Dette gjelder hovedsakelig Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Det må utføres stabsarbeid for å koordinere norske styrkers og allierte lands aksjoner.