- Det polske miljøet i Norge mobiliserer for å stemme ved det kommende parlamentsvalget i Polen
- Landet hadde sannsynligvis rekordoppslutning blant polakker som reiste hundrevis av kilometer til en av 11 valgkommisjoner.
- Noen mener at polakker som bor i utlandet ikke skal ha stemmerett i Polen
- – Jeg savner Polen, jeg elsker det, jeg lurer hele tiden på om jeg kommer tilbake til landet – svarer Paulina dem.
- Du kan finne ut mer på Onet.pl-hjemmesiden
Norge vil trolig se rekordoppslutning når det gjelder deltakelsen fra det polske miljøet i årets parlamentsvalg. Selv om det bare er opprettet 11 valgkretser i landet, Polakker kommer langveis fra for å registrere seg for å stemme og står ofte i kø for å være sikker på at de vil stemme.
Vi har en «common crowd» her
– Vi går gjennom en skikkelig storm her i Norge, alt tyder på at antall stemmeklare vil være det dobbelte i forhold til 2019 – sier Paulina. — På siste påmeldingsdag var det over 25.000 på listene. personer, og ved tidligere valg «bare» 10.000.
— Det er fire valgkommisjoner bare i Oslo, alle er allerede under beleiring. På de to mest trafikkerte stedene, nemlig den polske ambassaden og konsulatet, er det allerede mer enn 2000 mennesker klare til å stemme der. De ansatte ved disse institusjonene ber om å få stemme andre steder, det vil si i valglokalene i utkanten av Oslo. Men i disse to andre kommisjonene er det også allerede tusen mennesker klare til å stemme. Jeg vil minne om at Norge er et land med over 400 000 innbyggere. kvadratkilometer, hvor det bor 100 000 mennesker. Pusse. Et større antall av disse kommisjonene kunne vært organisert, for eksempel i sentrum av landet. Det er virkelig en «grasrotbevegelse» her når det gjelder å mobilisere folk til å stemme.
Katarzyna er 43 år og skal reise 25 mil til valget i Oslo. Hun skal gå å stemme sammen med ektemannen og den voksne datteren.
– Vi har alt planlagt, vi tar termoser med kaffe, eggesmørbrød til veien, jeg skal også bake en kake, for for meg er valget en ferie – sier Kasia. — Vi kommer til valglokalet med bil og overnatter sammen med vennene våre som har et stort hus i nærheten av Oslo. Der skal vi følge resultatet sammen med en vennegjeng. Jeg er optimistisk fordi jeg ser en enorm mobilisering av polakker for å endre noe i landet.
Hvorfor skal de bestemme skjebnen til landet mitt?
– Jeg har ikke bodd i Polen på mer enn 20 år, jeg har ikke stemt ennå – sier Lidka fra Bergen. — Men når jeg tenker på at for eksempel takket være høylandingene i Chicago, som ikke hadde vært i landet på et halvt århundre og som ikke engang lærte barna sine polsk, PiS kom til makten, koker blodet mitt. Så i år skal jeg stemme fordi jeg skammer meg over landet jeg er født i.
Det er imidlertid ikke alle som tenker at polakker bosatt i utlandet skal ha aktiv stemmerett i Polen.
— Hvorfor skal de som ikke bor her hver dag, er langt unna problemene våre og ikke handler med lønningene våre, bestemme skjebnen til landet mitt? – spør Natalia, som er barnehagelærer av yrke. —Hvorfor skal de ha noen innflytelse over livene våre, hvorfor skal de velge våre myndigheter?
– Du dro, det vil si at du forlot dette landet, og fraværet av stemmerett bør være en av konsekvensene av avgjørelsen din – forklarer Michał, professor i historie fra Warszawa. — Jeg har en bror i Norge, jeg vet at han og alle vennene hans vil delta i valget og vil trolig stemme på Civic Coalition fordi de ønsker endringer for Polen. Men Hvis hele det norske polske miljøet stemte på Forbundet, ville det vel ikke vært så rosenrødt?
Mateusz kom til Norge for fem år siden og vil ikke stemme, selv om han tar med seg kona til valglokalet i Oslo.
— Da jeg bodde i Polen, var jeg helt overbevist om at folk som er permanent bosatt utenfor landets grenser, det vil si som velger et annet land å bo, ikke skal ha stemmerett i Polen, sa han. – For hva? Fordi beslutningene de tar ikke lenger påvirker dem på noen måte. De eneste konsekvensene av valgbeslutningene til polakker og polsk emigrasjon bæres av de som bor i Polen og ikke i utlandet.
Mateusz understreker at avgjørelsen hans er «veldig nøye vurdert».
– Det vi som polsk samfunn kan gjøre er å få mødrene og familiene våre igjen i landet for å stemme – forklarer han. — Videre er det grunnleggende spørsmålet at vi ikke stemmer på noen, men vi skal stemme på noen. Derfor vet jeg som forelder at familien min, spesielt barna mine, i stor grad vil bære konsekvensene av mine valg i dag. Jeg stemmer på noen, det vil si på min datter, på min kone, på meg selv. Hvorfor kan ikke foreldrene mine stemme ved kommunevalget i Norge fordi jeg bor i Norge?
— Dette var min tilnærming da jeg bodde i Polen, så jeg ville vært en fullstendig hykler hvis jeg ombestemte meg når jeg forlot Polen. Men det at jeg ikke stemmer betyr ikke at jeg ikke har mitt eget syn på virkeligheten angående Polen.
— Jeg er klar over at jeg ikke tilhører den vanlige emigrasjonen, til de som aspirerer og bor i utlandet, men faktisk er hjertet mitt, hodet og tøflene mine i Polen. Vi forlot Polen ikke fordi vi ville bo i Norge, men fordi vi ikke ville bo i Polen lenger, fordi det var «for prippent» for oss.
— Jeg er en av dem som mener at det ikke er håp for Polen. Fordi ingen regjering, uavhengig av dens politiske valg, har gjort noe for å ta vare på det viktigste elementet i polakkenes liv, nemlig utdanning.
— Min kone og jeg har akseptert at vi ikke har noen plass i Polen, selv om det er slik. Det er et bittert valg. Det er et trist valg. Men hvis vi ikke er den rette personen for henne, må vi bestemme oss for å bryte opp. Det betyr ikke at det blir lett, men det er en sjanse for at det blir bedre.
Mateusz påpeker imidlertid at han stemte ved årets kommunevalg i Norge. — Jeg er en ansvarlig samfunnsborger og deltar i samfunnet mitt, forklarer han.
Jeg stemmer fordi jeg har rett
— Jeg stemmer fordi nasjonal identitet og kulturarv er viktig for meg, sier Paulina, som har bodd i Norge i seks år. — Hvis du er en skattekalkulator blottet for følelser og følelser, bør du sannsynligvis ikke stemme. Aldri og ingensteds.
— Jeg hører selvfølgelig stemmene til polakker som sier at de som bestemte seg for å gjøre livet enklere og «vandre til utlandet» ikke burde snakke om det som skjer i «huset vårt». Hvis det var loven, ville jeg ikke klaget eller trampet med foten. Noen ganger lurer jeg på om jeg ved å bo her har rett til å delta i valg angående virkeligheten andre i Polen lever i. Men siden jeg har denne retten, siden noen bestemte at jeg kunne stemme, tror jeg det ville være en feil å ikke bruke denne retten.
– Argumentet som «du møblerer huset mitt», fordi jeg leser slike kommentarer fra våre landsmenn, overbeviser meg ikke – forklarer Paulina. — Min mor, far, familie og venner bor i dette huset. Jeg drar tilbake og når jeg er i Polen bruker jeg offentlig transport, tog og busser. Gravsteinene til avdøde medlemmer av familien min finnes på kommunale kirkegårder i Polen. Det er politikk, det angår meg. Jeg er enebarn og leiligheten til foreldrene mine ble tildelt meg.
– Dessuten, hvem vet om jeg kommer tilbake til Polen? Jeg savner Polen, jeg elsker det, jeg lurer hele tiden på om jeg kommer tilbake til dette landet. Mine barn også. Sønnen min er 20 år, kanskje han kunne tenke seg å studere i Polen? Kanskje han kommer tilbake til det etter endt utdanning? Fremtiden er usikker.
– Det er en rettighet, det er en mulighet, jeg kunne ikke bruke den, spesielt siden mine nærmeste og viktigste personer spør meg – sier Paulina.
— Identifikasjon med opprinnelsesland er en individuell sak, legger han til. — Du kan ikke tvinge noen til å føle en tilknytning. Du kan ikke tvinge det ut og si «fan, du stemmer ikke fordi du er borte». Jeg kjenner landsmenn i Norge som bryr seg mer om Polen og dets mening enn de som ble der.
