Vil Norge sende fregattene sine til skroting?

I følge ordninger tabloid GV Sjøforsvaret anbefaler Forsvarsdepartementet et storstilt opprustningsprogram av overflatekampflåten. Seks «havfregatter» og tjuefire mindre fartøy beregnet for operasjoner nær hjemmekysten ville være i tjeneste med Sjøforsvaret. For tiden brukte fregatter av typen Fridtjof Nansensom ble ansett som uegnet for moderne slagmarksforhold, og ville bli skrotet.

Kontreadmiral Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret, innrømmer at rapporten han skriver om GV, eksisterer faktisk, men nektet å kommentere innholdet. Foreløpig vet vi kun offisielt at Forsvarsdepartementet gjennomfører analyser om fremtidig form på flåten, men det er fortsatt god tid til å ta konkrete beslutninger. Vi venter nok til mai.

Ifølge journalistene kan konklusjonene presentert av forfatterne av rapporten oppsummeres kort: fire Nansens ikke bare er de ubrukelige i moderne krigføring, det er ingen måte å bringe deres potensiale opp til tilfredsstillende nivåer gjennom modernisering.

Type fregatter Fridtjof Nansen disse er fortsatt veldig unge enheter, selv etter verdensstandarder, for ikke å snakke om de polske enhetene. Hovedskipet ble sjøsatt i 2004 og satt i drift i april 2006. Følgende skip var: Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad Og Thor Heyerdahl – heiste flagget i 2007-2011. Alle ble bygget i Spania, i Navantia-verftet, som skapte et prosjekt av norske enheter etter deres type. Alvaro de Bazan.

Den yngste fregatten av Fridtjof Nansen-klassen, KNM Thor Heyerdahl, har dobbelt så mange RIM-162 ESSM-missiler som søsterskipene hennes.
(Alan Wilson, Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0 Generic)

Samme som PidestallerOgså Nansens de har Aegis kampstyringssystem med AN/SPY-1F radar og Captas-2 slept sonar. Bevæpningen inkluderer to åttekammerutskytere av Mk 41 VLS-systemet (med trettito RIM-162 ESSM-missiler) og åtte NSM anti-skipsmissiler. Den grunnleggende artilleribevæpningen er en enkelt 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon.

Fire enheter er fortsatt i drift. KNM Helge Ingstad sank etter å ha truffet et skip Bakke TS i november 2018. Anklager mot Navantia dukket snart opp. Ifølge havarikommisjonens foreløpige uttalelse ble det funnet kritiske sikkerhetsproblemer i konstruksjonen av fartøyet med hensyn til fartøyets vanntette rom.

Etter videre analyse publisert imidlertid en annen rapport, allerede definitiv, som viser at skipet fikk skade utover designforutsetningene. Selv om fregatten kunne vært reddet etter kollisjonen, skyldtes feilen i denne saken mangelfull opplæring av seilerne og ikke design- eller konstruksjonsfeil.

Det er fortsatt et tap Ingstad undergravde nordmenns tillit til typen som helhet, og til tross for den relativt kraftige bevæpningen ble de antatt å være underbevæpnet for moderne realiteter, som de tyske F125 «ekspedisjons» fregattene. For dette viste det seg at Nansens generere høyere driftskostnader enn forventet. Full modernisering kombinert med påfølgende vedlikeholdskostnader vil sannsynligvis vise seg å være dyrere enn å anskaffe samme antall nye skip.

KNM Otto Sverdrup, HMCS Fredericton av typen Halifax og HMS Kent av typen 23.
(LPhot Dan Rosenbaum, Open Government License v3.0)

7. mars tale om bord på det britiske amfibiske angrepsskipet HMS Albion (L14) Under «Joint Viking»-øvelsen understreket kontreadmiral Andersen at alle maritime stater som tilhører den nordatlantiske alliansen forstår at de mest komplekse oppgavene må utføres innenfor rammen av det internasjonale samarbeidet. Derfor ønsker Sjøforsvaret-kommandoen å se etter måter å styrke strategisk samarbeid med allierte og er interessert i skipsutviklingsprogrammer implementert i andre land.

To alliansens marinemakter, USA og Storbritannia, bygger for tiden nye typer fregatter. I USA er det typen konstellasjon (basert på FREMM-klassens fregatter), og i Storbritannia – type 26 Global Combat Ship (aka type by/ /Jeger). Det er høyst sannsynlig at Oslo lett kan slutte seg til enten programmere og bestille skip med en viss grad av fornorskning. Skriv forresten konstellasjon på en eller annen måte blir den litt norsk – dens antiskipsvåpen vil bestå av RGM-184A-missiler, det vil si marineangrepsmissiler.

VG-journalister påpeker at Tyskland også kan være et alternativ, som Norge allerede i fellesskap anskaffer 212CD-ubåter med. Våre vestlige naboer planlegger å sette i drift totalt tolv fregatter av typene 126 og 127, noe som legger til rette for videre samarbeid på ruten Berlin-Oslo.

Hvorfor seks og ikke – som i tilfellet Nansens – fem fregatter? Øk eiendelene hans med en bit (eller rettere sagt med to, hvis vi tar hensyn til det uheldige Ingstad) er å garantere at tre alltid vil være klare til handling. En kan operere i det fjerne nord, en i sør, og den tredje kan delta i en internasjonal operasjon.

Svaret på spørsmålet som stilles i tittelen på denne artikkelen – i motsetning til Betteridges regel – bør være: kanskje. Ja, det ville nok vært kjøpere til fire lett slitte, moderne og (tross alt) godt bevæpnede fregatter. Problemet er at de er utstyrt med det amerikanske Aegis-systemet med AN/SPY-1-radaren, som umiddelbart vil ekskludere mange potensielle kjøpere.

Så langt har systemet kun blitt levert til fem eksporterende brukere: Australia, Spania, Japan, Sør-Korea og Norge. En komponent i systemet, kalt Fire Control Loop, det vil si et delsystem som styrer brannkontroll, med AN/SPY-7(V)1 radaren, vil også mottas av Canada som en del av systemet. CMS330 for deres Jegere. Å fjerne Aegis fra skipet er praktisk talt umulig, Aegis er hjertet av kampsystemene, den kan ikke erstattes av noe annet, og uten den kan ikke skipet fungere på slagmarken.

Spørsmålet oppstår da: hvilket land kan få tillatelse til å re-eksportere Aegis-systemet, trenger nye fregatter og har ennå ikke valgt dem?

Lite er kjent om fremtidige fregatter, enn si om de hypotetiske tjuefire kystskipene. Kontreadmiral Andersen innrømmet imidlertid at det ville være tilrådelig å bygge skip etter «sivil konstruksjonsstandard». Norge har allerede en positiv erfaring med skip bygget etter denne filosofien og tjenestegjør i kystvakten. For eksempel tre patruljefartøy av typen Barentshav basert på en tråler. I marinen ville slike enheter også fungere som patruljebåter, men også for eksempel minejegere utstyrt med overflatekjøretøy og ubemannede ubåter eller vakter som beskytter infrastruktur på havbunnen.

Se også: Russiske pærer i selje – begrepet ubåt Arcturus

Bjoertvedt, Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 unported

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *