I sommer utforsket et team av forskere den såkalte Herlaugshagen-tumulen i Lekka kommune, Trøndelag fylke på kysten av Midt-Norge, for å datere den og finne ut om et skip var begravet der.

Til glede for arkeologer fant undersøkelsen store nagler i haugen, som bekreftet at et skip faktisk var begravet her. Ifølge Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har nyere dateringstester vist at graven ble fylt rundt 700 e.Kr., før vikingtiden – og det har begeistret forskerne enda mer. Denne dateringen gjør den til den eldste kjente skipsbegravelsen i Skandinavia (selv om det er begravelser knyttet til mindre skip fra 700-tallet i Vendel- og Valsgard-områdene i Sverige).

Perioden fra 800-tallet er kjent som vikingtiden. Sent på 1000-tallet i middelalderen, da vikingene raidet, koloniserte og handlet mye i europeiske territorier. De nådde til og med Nord-Afrika, Midtøsten og Nord-Amerika.

Gravhaugen Herlaugshagen ser imidlertid ut til å stamme fra den såkalte merovingertiden (ca. 550-800 e.Kr.). Det tyder på at skikken med å begrave folk i store skip oppsto mye tidligere enn tidligere antatt, sier Geir Grønnesby, arkeolog ved NTNU Universitetsmuseet som ledet utgravningsprosjektet, til Newsweek. Det tyder også på at skipsfartsteknologi og «maritim ekspertise» i regionen en gang var på et høyere nivå enn tidligere antatt.

«Denne dateringen er veldig spennende fordi den går ganske langt tilbake i hele skipsgravstradisjonen,» sa Grønnesby. – Et skip av denne størrelsen er bygget av en grunn. Dette viser at folk i dette området var dyktige sjømenn mye tidligere enn vi tidligere trodde – de kunne bygge store skip.»

Ifølge forskeren kan de siste funnene kaste lys over regionens historie på slutten av merovingertiden og begynnelsen av vikingtiden. Basert på bevis som skriftlige kilder og gjenstander funnet i norske graver fra de britiske øyer, er begynnelsen av vikingtiden i hovedsak tilskrevet 800-tallet. Storskala plyndring begynte i England på slutten av året, men nøyaktig når og hvorfor vikingtoktene begynte er fortsatt et spørsmål om debatt.

– Debatten om når og hvorfor vikingtoktene startet er blant annet knyttet til utviklingen av skipsteknologi og spesielt bruken av seil, sa Grønnesby.

Få av de eldre skipene som er kjent i regionen enn det som lå nedgravd i Herlaugshagen var robåter og hadde ingen seil. Det er ikke kjent om Herlaugshagens skip hadde seil. Men på 1700-tallet, under flere utgravninger av gravhaugen, ble det lagt merke til et «hull», som noen tolket som avtrykket av en råtten stamme.

– Vi har ingen mulighet til å bekrefte dette uten å grave ut haugen, sa Grønnesby.

Gravhaugen Herlaugshagen er en av de største i Norge med en diameter på rundt 60 meter. «Båren i seg selv er også et symbol på makt og rikdom. «Jeg tror at folk handlet i dette området, kanskje over lange avstander,» sa arkeologen.

Ifølge arkeolog Lars Forseth fra Trøndelag fylkeskommune, som også var involvert i sommerens forskning, spilte trolig gravhaugens plassering langs en skipsrute på den tiden en rolle for hvorfor den ble plassert der den var.

– Vi vet at det ble handlet med slipestein fra Trøndelag til fastlandet fra midten av 1970-tallet, og godstransport langs denne ruten er svært viktig for å forstå vikingtiden og utviklingen av skipsbygging før viking, sa Forseth.

Det er fortsatt et åpent spørsmål om det var en sammenheng mellom den herskende klassen i Vendel og Valsgard (Sverige) og menneskene som bygde graven på Herlaugshaugen. I nærheten av Lekka – lenger oppe i Namdalen – er det enda flere store gravrøyser, hvorav de fleste ennå ikke er utforsket, og som arkeologer tror kan stamme fra merovingertiden.

Wendel- og Valsgarde-kirkegårdene har også likheter med det imponerende Sutton Hu-verftet i England. Saton Hu fra rundt 625 regnes som den eldste monumentale skipsgraven.

Den nylige dateringen av Herlaugshaugen er med på å «lukke gapet» mellom den skandinaviske skipsbegravelsestradisjonen og Sutton Hu-skipsbegravelsen i England, sa Grønnesby.

– Bør skipet på bakken ved Herlaugshaugen vurderes sammen med gravene ved Namdalen, Wendel, Valsgard og Sutton Hu, eller er det et annet fenomen? – Det er et veldig interessant spørsmål som vi ønsker å undersøke nærmere, sier forsker.

Tilpasset fra Newsweek.