Selv om Norge er langt fra Ukraina, ble krigens innvirkning også merket i landet som ble forent med Russland gjennom grensen på rundt 200 kilometer. Halvparten av den består av grenseelven Paselvíkas, mens grenseposten ved Storskog, 15 kilometer fra byen Hjirkenēs i Norge, er det eneste landinnfartsstedet for russere til Europas Schengen-område.

Norge utsteder ikke lenger turistvisum til russiske statsborgere, men det er bekymring i Europa og ved grensene for mulige ulovlige grenseoverskridere og sabotører.

I januar, etter kamphandlinger i Ukraina, flyktet Andrejs Medvedev, tidligere «Wagner»-divisjonssjef, over den frosne Paselvík-elven til Norge. Han ba om politisk asyl der og ble varetektsfengslet for brudd på immigrasjonslover. Som Medvedev senere avslørte for media, krysset han grensen ved å krysse piggtråd og rømte hunder mens han ble skutt av russiske grensevakter.

Paselvík-elvegrensen er NATO-alliansens nordligste grense og den eneste offisielle grensen som fortsatt er åpen mellom Russland og Europa. For tiden patruljerer grensevakter aktivt i omgivelsene – med båt, 4×4 snøscooter, og også til fots i hele området.

– På begynnelsen av 2000-tallet spilte vi fotball her med de russiske grensevaktene, sier sersjant Lars Erik Gausen til nyhetsbyrået AFP. For tiden hilste vaktene fra de to sidene sjelden på hverandre og så på hverandres aktiviteter som hauker.

Sammenlignet med sine naboer har norske styrker en tallmessig overmakt på grensen. Det er fordi Russlands 200. motoriserte riflebrigade og 61. marineinfanteribrigade, normalt stasjonert på den norske grensen, var blant de første gruppene som ble sendt til Ukraina, og mistet tusenvis av tropper der.

– Selv om situasjonen i Nord-regionen er stabil, er konflikten i Ukraina en advarsel for mange mennesker, sier Ingve Odlo, leder for Norsk Fellesstaben.

Odlo vurderer at antallet soldater som nå er over grensen er ubetydelig. Kolahalvøya nordvest i Russland er også hjemsted for Russlands imponerende nordflåte og verdens største atomarsenal.

I mellomtiden var Storskog utpost inntil nylig et svært populært grenseovergangssted for sivile. Russere drar til Norge for å kjøpe bleier, syltetøy og andre forbruksvarer, mens nordmenn drar til nabolandene for billig bensin.

Turistvisum utstedes ikke lenger til russiske statsborgere i Oslo, og mange grenseboerdokumenter, som ikke krever visum under bilaterale avtaler, har utløpt fordi de ikke ble fornyet under pandemien.

Bare i juni krysset 5.600 mennesker grensen, som er omtrent en femtedel av antallet som er sett tidligere år. De fleste som krysser er fiskere og statsborgere i Norge og Russland.

Selv om EU har stengt havnene sine for russiske fartøy, fortsetter Norge å akseptere russiske fiskefartøy.

Oslo baserer dette sanksjonsfritaket på en tidligere avtalt avtale med Moskva – de to landene som i fellesskap forvalter verdens største torskeressurser i Barentshavet.

Hjirkenese er en av tre havner i Norge hvor russere får losse fangsten sin. Riktignok har media tidligere rapportert at Russland hadde aktiv spionasjevirksomhet rundt oljeproduksjonsplattformer og undervanns kommunikasjonskabler i havet nær kysten av Norge, Danmark, Sverige og Finland. Under en inspeksjon av den russiske tråleren ble det funnet radioer fra sovjettiden i noen av dens låste rom.

Denne byen har nære historiske bånd med Russland. Bortsett fra den danske øya Bornholm, var dette norske territoriet det eneste i Europa hvor sovjetiske tropper frivillig trakk seg tilbake etter andre verdenskrig, da de frigjorde det fra nazistene.

Mange gateskilt i Hjirkenės er skrevet på kyrillisk, og i første etasje i rådhuset danser en norsk løve med en russisk bjørn nær en statue som feirer de to nasjonenes vennskap.

Rundt 400 innbyggere i Hjirkenēses har russisk statsborgerskap.

Den lokale økonomien er i stor grad russisk-orientert og begynte å avta raskt under denne pandemien. Den fikk også et stort slag etter krigen startet av Russland i Ukraina.

Det største private selskapet, Kimek-gruppen, som hovedsakelig betjener russiske skip, har ikke lenger lov til det på grunn av sanksjoner. I den første permitteringsrunden ble en fjerdedel av selskapets ansatte permittert.

Oslo har imidlertid forsøkt å hjelpe den lokale økonomien med 105 millioner kroner (9,3 millioner euro) i bistand. I Hjirkenės er det imidlertid frykt for at dette ikke vil være nok og at lokal ungdom vil slutte, og kvalitetsarbeidsplasser vil også gå tapt.

Rapporter feil